Brødrene Jacob Bjørnstad og Hans Berg på Toten

 

Av Ole Arild Vesthagen

 

 

Blant mine aner på morssiden er Hans Pedersen Berg som var gardbruker på Berg på Østre Toten på 1600-tallet. Hans var utvilsom en yngre bror av Jacob Pedersen Bjørnstad. Hvem deres foreldre var er en gåte som jeg gjerne skulle ha visst svaret på. Jacob og Hans ser ut til å ha vært ganske velstående og ting tyder på at de hadde en noe mer "fornem" opprinnelse enn vanlige Toten-bønder på den tiden.

 

Jacob Pedersen Bjørnstad ble født ca. 1608. Han er oppført i skattelister som gardbruker på Bjørnstad på Toten fra og med 1644. I 1645 betalte han koppskatt for seg og sin kvinne, han var følgelig gift før det. Ved manntallet i 1666 var han gardbruker på Bjørnstad, oppgitt å være 58 år gammel. Jacob var gift med Siri Guttormsdtr. Hun er nevnt som vitne i en rettsak i 1688. Siri døde på Bjørnstad og ble begravet 31.7.1698, oppgitt å være 90 år gammel.

Jacob og Siri hadde følgende barn:

1.      Peder Jacobsen Bjørnstad, født ca. 1642. Ved manntallet i 1666 var han rytter, 24 år og hjemme hos faren på Bjørnstad. Gift med Kari Poulsdtr. Sukkestad. Barn: Jacob Pedersen Bjørnstad (ca. 1672-1722).

2.      Christopher Jacobsen Hammerstad, født ca. 1651. Ved manntallet i 1666 var han 15 år og hjemme hos faren på Bjørnstad. Gift med Birte Gundersdtr.

3.      Anders Jacobsen Bjørnstad, født ca. 1653, død 1692. Ved manntallet i 1666 var han 13 år og hjemme hos faren på Bjørnstad. Han var gift med Marthe Halvorsdtr. Barn: Birte, Jacob og Anders.

4.      Fredrich Jacobsen Gårum, født ca. 1655. Ved manntallet i 1666 var han 11 år og hjemme hos faren på Bjørnstad. Han bosatte på Gårum i Nes i Hedmark da han ble gift med enken på garden, Karen Evensdtr. Hun hadde tidligere vært gift med Hovel Olufsen Gårum og kom opprinnelig fra Hanestad på Toten. Fredrich og Karen hadde ingen barn.

5.      Ole Jacobsen Bjørnstad, født ca. 1655. Ved manntallet i 1666 var han 11 år og hjemme hos faren på Bjørnstad. I en rettsak i 1687 ble det oppgitt at han hadde brukt garden Haug for 6 år siden. I 1692 var han på Bjørnstad.

6.      Martha Jacobsdtr. Helset. Gift med Joen Helset.

7.      Synnof Jacobsdtr. Øverset Gift med Ole Joensen Øverset

 

Hans Pedersen Berg ble født ca. 1610. Han etterfulgte Brynild Berg som gardbruker på Berg på Østre Toten. Ved manntallet i 1666 ble Hans oppgitt å være 56 år gammel. Han døde i 1679, det ble holdt skifte etter ham 8.4.1679. Hans eide i tillegg til garden Berg også Stensli, Groset, Båshus og en part i Bjørnstad, alle på Toten.

Hans var gift med Angier Olsdtr. som ble født ca. 1616 på Tømmerhol på Østre Toten. Hun døde på Berg og ble begravet 30.10.1696, oppgitt å være 80 år gammel.

Hans og Angier hadde følgende barn:

1.      Peder Hansen Stensli, født ca. 1647. Ved manntallet i 1666 var han 19 år og hjemme hos faren på Berg. Han var gift med Anne Steffensdtr. fra Trogstad. De var på Trogstad da det ble holdt skifte etter Peders far i 1679. Da Peders far døde, overtok Peder bruken av garden Berg. Men siden Peders kone og hans mor ikke kom særlig godt overens, ble det avtalt at den yngste broren Ole skulle overta bruken av Berg og at Peder skulle flytte til Stensli på Østre Toten som faren hadde vært eier av. Peder innløste sine søskens arveparter i Stensli. Senere brukte han og broren Gabriel hver sin halvdel av garden. Peder døde på Stensli og ble begravet 24.8.1710, oppgitt å være 69 år gammel. Anne døde i 1715, oppgitt å være 90 år gammel. Barn: Stephen, Mari og Marte.

2.      Marte Hansdtr. Seierstad, født ca. 1648. Hun ble gift med Johannes Joensen Seierstad som ble født ca. 1644. Han overtok som gardbruker på vestre Seierstad på Østre Toten etter sin far. Ved manntallet i 1666 var han hos faren på Seierstad, 20 år gammel og soldat.   Johannes døde i 1690 eller 1691. Marte ble gift andre gang med Amund Torsen fra nedre Rustad som flyttet inn på Seierstad. Han ble født ca. 1651. Han døde 11.2.1710 på Seierstad og ble begravet 19.2.1710, oppgitt å være 59 år gammel. Marte døde på Seierstad og ble begravet 17.9.1713, oppgitt å være 65 år gammel. Marte og Hans hadde følgende barn: Jonas, Hans[1], Gunder, Ole, Eli, Marte.

3.      Knud Hansen Gaukom, født ca. 1650. Ved manntallet i 1666 var han 16 år og hjemme hos faren på Berg. Knud var gardbruker på Verslien inntil 1701. Han var på Gaukom da det ble holdt skifte etter broren Peder i 1710. Knud var gift med Ellen Amundsdtr. Verslien.

4.      Daniel Hansen Evenrud, født ca. 1655. Ved manntallet i 1666 var han 11 år og tjenestedreng hos sin morfar Ole Poulsen på Tømmerhol. Han ble senere gardbruker på Evenrud på Østre Toten. Daniel var gift med Anne Gulbrandsdtr. Anne døde på Evenrud og ble begravet 29.6.1711, oppgitt å være 62 ½ år gammel. Daniel døde på Evenrud og ble begravet 14.2.1725, oppgitt å være 77 år. Barn: Peder, Hans, Ole.

5.      Gabriel Hansen Groset, født ca. 1656. Ved manntallet i 1666 var han 10 år og hjemme hos faren på Berg. Han ble senere gardbruker på Groset på Østre Toten som han arvet etter sin far. Siden Groset var pantegods og i 1696 ble innløst av den odelsberettigede måtte Gabriel fraflytte garden. Han flyttet da til Stensli, han og broren Peder brukte hver sin halvdel av garden. I en rettsak i 1697 ble Gabriel betegnet som een stachels vandfør mand. Gabriel var gift med Kirsti Amundsdtr. Gabriel døde på Stensli og ble begravet 3.1.1725. Kirsti ble begravet 1.11.1744, oppgitt å være 97 år gammel. Barn: Hans, Ole, Marthe, Marie, Margrethe, Anne, Kiersti.

6.      Christopher Hansen Austad, født ca. 1661. Ved manntallet i 1666 var han 5 år og hjemme hos faren på Berg. Christopher ble gift med Marte Larsdtr. Austad som var enke etter Erich Knudsen Austad. Christopher overtok som gardbruker på Austad. Marte døde på Austad og ble begravet 7.3.1714, oppgitt å være 80 år gammel, Christoph: Oustadz qv. Christopher døde på Austad og ble begravet 9.1.1718, oppgitt å være 60 år gammel. Christopher og Marte hadde ingen barn.

7.      Maren Hansdtr. Breili, født ca. 1662. Hun ble gift med Hans Andersen Breili. Han ble født ca. 1662 på Breili på Østre Toten og overtok som gardbruker der etter sin far. Maren døde på Breili og ble begravet 11.4.1699, Hans Breilis qv, 37 aar gamel. Barn: Anders, Ingebor, Marte, Hans, Margrete.

8.      Ole Hansen Berg, født ca. 1664. Ved manntallet i 1666 var han 1 år og hjemme hos faren på Berg. Han var 15 år ved skiftet etter faren i 1679. I en rettsak i 1697 framgår det at den eldste broren Peder Stensli hadde solgt sin åseterett til garden Berg til den yngste broren Ole. Ole ble trolovet 29.3.1697 og gift 14.4.1697 med Anne Hansdtr. Vangen. Hun var datter av klokker Hans Monsen og Gissel Jeremiasdtr. Barn: Hans, Fredrich, Ole, Christian, Jacob, Annichen, Marte, Ole.

9.      Apellone Hansdtr. Rise, født ca. 1667. Hun var 12 år gammel ved skiftet etter faren i 1679. Hun ble gift med Peder Gulbrandsen. De bodde først på Narum, i 1706 og senere   Rise. Apellone døde på Rise og ble begravet 25.5.1720, oppgitt å være 53 år gammel. Barn: Mari, Hans, Karen, Jens, Jonas, Berte, Marte, Berte, Inger, Berte.

 

 

Det framgår ikke direkte av noen kilder at Jacob og Hans var brødre. Det finnes heller ingen kilder som oppgir hvem som var deres foreldre og hvordan slektsforholdene til foreldrene var. Men det faktum at alt godset som Brynild Berg eide senere ble delt mellom Jacob og Hans tyder på at disse var brødre og at de på en eller annen måte hadde arvet Brynild.

 

Eiendomsforhold

Ved skiftet etter Hans Pedersen Berg 8.4.1679 ble det oppgitt at han eide følgende gods:
- Berg, 5 fjerdinger rugmel, odelsgods
- Stensli, 5 fjerdinger tunge, odelsgods
- Øde Bjørnstad, 4 settinger rug, pantegods
- Groset, ½ skippund tunge, pantegods
- Øvre Bjørnstad, 2 skinn, kjøpegods

 

Godset i garden Groset ervervet Hans i 1669, den 30. mars lot han tinglyse et pantebrev som han hadde innløst fra erdydrig Karen på Hoel. I en rettsak i 1696 ble Hans Pedersens sønn Gabriel Hansen fradømt bruken av Groset til fordel til den odelsberettigede. Det oppgis at godset opprinnelig var blitt pantsatt til tidligere fogd over Toten, Hadeland og Valdres Peder Knudsen. Peder Knudsen var morfar til Karen Christophersdtr. på Hoel i Nes, Hedmark.

 

Godset i Berg og Stensli er oppført i matrikkelen av 1661 med Hans Berg som eier. Samtidig er Jacob Bjørnstad oppført som eier av 1 ½ pund i garden Bjørnstad (hele garden) og ½ pund i garden Haug.

 

I en skatteliste for rostjeneste i 1644 er Brynild Berg oppført som eier av godset i Berg og Jacob Bjørnstad som eier av Bjørnstad. I en skatteliste for unionsskatt i 1640 er Brynild Bjørnstad oppført som eier av godset i Bjørnstad, Haug og Stensli.

I en skatteliste for landskatt i 1633 er Brynild Haug oppført som eier av godset i Berg, Bjørnstad, Haug og Stensli. I 1631 og 1632 skattet Brynild Haug kun som leilending.

I skattelisten for landskatt i 1632 finner vi igjen alt godset om Brynild hadde hos herr Mads Pedersen, sogneprest på Toten. I 1631 og i tidligere år var fogd, senere stifsskriver Peder Knudsen eier av alt dette foruten store mengder annet gods. Peder Knudsen var far til Marte Pedersdtr. som var gift med Mads Pedersen.

De enkelte skattelistene varierer noe fra år til år, men ser vi alle under ett, er det klart at alt godset som Jacob Pedersen Bjørnstad og Hans Pedersen Berg eide stammet fra fogden Peder Knudsen.

 

I skiftet etter Ole Siversen Glemmestad 22.3.1681 oppføres det at han eide garden i henhold til to brev av 8.3.1622 og 30.5.1636. Anders Jacobsen Bjørnstad møtte og mente at hans far hadde krav på halvparten av de pengene som avdøde Hans Berg hadde mottatt for salget av Glemmestad. Det har dessverre ikke vært mulig å finne ut av hvem som var eier av Glemmestad før Ole Siversens far ble eier. Men saken er et godt indisium på at Hans Berg og Jacob Bjørnstad var brødre.

 

Betraktninger omkring slektsammenheng

En mulig forklaring kunne ha vært at Jacob Bjørnstad og Hans Berg var etterkommere etter Peder Knudsen og hans hustru Gunild Mogensdtr. og at de hadde fått sitt gods ved arv etter disse. Men dette var ikke tilfelle. Hele familien til Peder Knudsen og Gunild Mogensdtr. er listet opp i en slektsfortegnelse skrevet av deres sønnesønn Niels Mogensen, sogneprest i Tune.[2] Denne viser at det ikke er mulig at Jacob Bjørnstad og Hans Berg var deres etterkommer.

 

I en artikkel i "TOTN", tidsskrift for Toten Historielag, hefte 5 (1970) hevdes det at den Brynild som var på Haug, Bjørnstad og Berg var identisk med Brynild Halvorsen Alm, sønn av Halvor Alm og Marte Torgrimsdtr. fra Kjølset. Dette baseres på det faktum at Halvor Alm hadde vært eier av Stensli. Det forfatterne av artikkelen ikke har fått med seg, er at Peder Knudsen senere hadde overtatt Stensli, han skattet av Stensli i 1629. Senere gikk Stensli sammen med det andre godset over til Brynild Haug. Beviset for at Brynild Haug og Brynild Halvorsen Alm var to forskjellige personer, framgår av flere skattelister i årene 1644-1647 der begge to oppføres i de samme listene og med forskjellig godseiendommer. Det har ikke vært mulig å finne noen kilder som viser hvor Brynild Haug/Bjørnstad/Berg kom fra, heller ikke hva hans farsnavn var.

På en eller annen måte må Brynild ha innløst sitt gods fra sognepresten på Toten Mads Pedersen. Hvis han hadde kjøpt alt, må han ha vært svært velstående.

 

Hvordan forholdet mellom Brynild og hans "etterfølgere" Jacob Bjørnstad og Hans Berg var, er det ikke mulig å si noe sikkert om. Det kan være flere teoretiske forklaringer:

- Han kan ha vært en bror som døde barneløs og ble arvet av Jacob og Hans.

- Han kan ha vært en farbror som døde barneløs. I så fall kan det ikke ha vært andre søsken enn faren til Jacob og Hans, videre at deres far var død slik at de arvet farbroren direkte.

- Han kan ha vært deres farfar. I så fall var deres far død før uten at han hadde andre søsken.

Brynild kan ikke ha vært en slektning på morssiden – i så fall ville deres mor ha arvet Brynild og ikke hennes sønner direkte. Hun levde fortsatt i 1645 da Hans Berg betalte koppskatt for sin mor.

- Hvis Brynild var deres stefar, ville vel hans gods gått i arv til hans slekt, og ikke stesønnene.

 

Finnes det andre mulige forklaringer? Kildene fra første halvdel av 1600-tallet er dessverre for sparsommelige til at der er mulig å trekke noen endelig konklusjon.

 

 

 

 

Artikkelen har stått på trykk i Vestoppland slektshistorielags tidsskrift nr. 2 – 2005.



[1] Hans Johannesen Evenrud på Vestre Toten og hans sønn Johannes Hansen Halmrast i Søndre Land er mine og min mors aner.

[2] Universitetsbiblioteket i Trondheim, Gunnerusbiblioteket. Christopher Hammers samlinger, manuskript fol 56:45. Se avskrift i min artikkel i Vestoppland slektshistorielags tidsskrift nr. 1/2005.