Raknerud i Gran

Av Ole Arild Vesthagen

 

 

Raknerudgardene i Gran

Raknerudgardene i Gran har en fin beliggenhet på en høyde ovenfor Raknerudtjernet på høydeplatået sør i Gran. De nærmeste nabogardene er Børmarken, Lyngstad og Vien. Sørover er det ikke lange veien til nabobygda Lunner, folket på Raknerud hadde mange forbindelser dit.

 

Den "gamle" slekten på Raknerud

Ole Raknerud (Oluf) er nevnt første gang i forbindelse med betaling av knektepenger i 1612. Ole er videre oppført i en rekke skattelister fram til 1660/61. I 1645 betalte han koppskatt for seg og sin kvinne. Det framgår av flere skattelister at Ole eide garden. Ole er ikke oppført i manntallet av 1664 og døde antakelig omkring 1661. Ole hadde antakelig disse barna:

  1. Peder Olsen Raknerud. Nevnt første gang ved betaling av kontribusjonsskatt 1661/62. Han er oppført som gardbruker på Raknerud i manntallet av 1664, 36 år. Peder hadde sønnen Hans (se nedenfor).
  2. Maren Olsdtr., vitnet i en rettsak 11.6.1687, oppga å være 50 år og at hun var født på Raknerud.
  3. Ole Olsen, oppført på Raknerud hos Peder Olsen i manntallet av 1664, rytter, 21 år. Han var antakelig bror av Peder. Ole Olsen solgte garden Raknerud til sogneprest Anders Hammer, odelsskjøtebrev datert 26.2.1664, opplest på tinget på Granvollen 10.10.1664.

Hans Pedersen var sønn av Peder Olsen Raknerud. Den 22.11.1727 ble det tinglyst en transport datert 18.3.1727 fra Hans Pedersen boende ved Hønefossen, født på Raknerud, til Juer Larsen som er hans søskenbarn, Lars Juersen Hoveruds sønn, på all sin odelsrett til Raknerud. Garden hadde hans far Peder Olsen Raknerud overlatt til sogneprest Anders Hammer, etter hans død ble den utlagt i gjelds betaling til hans bror Brede Hammer, sogneprest og prost i Gudbrandsdalen og derfra til Lars Amundsen, som nå er bruker og bor på garden. (Se mer om Lars Amundsen senere).

Endre Raknerud betalte koppskatt 1645 for seg og sin kvinne. Det er ikke mulig å si om han var i slekt med Ole Raknerud og hans familie.

 

Amund Larsen Raknerud

Amund Larsen Raknerud, født ca. 1634, død mellom 1696 og 1707, gift med
Gunhild Knudsdtr. Raknerud, født ca. 1631, død på Raknerud 80 år og 3 måneder, begravet 1. søndag i faste 1711.
Gunhild hadde en datter fra før hun ble gift med Amund:

  1. Lisbet Nielsdtr. Raknerud, født ca. 1656. Død på Raknerud og begravet 2. pinsedag 1734, 86 år. Hun var ikke gift. I en rettsak 13.11.1703 nevnes Lars Raknerud og hans mor Gunhild og hennes datter Lisbet. Da Lisbet vitnet i en rettsak i 1712 opplyste hun at hun var 56 år og hadde vokst opp på Raknerud.

Amund og Gunhild hadde to sønner som er kjent:

  1. Torger Amundsen Fagerholt, født ca. 1658, død 1725 (se nedenfor).
  2. Lars Amundsen Raknerud, født ca. 1660, død 1754 (se eget avsnitt).

Amund må ha kommet til Raknerud som leilending straks etter at garden ble solgt i 1664. Det har ikke vært mulig å finne noe sikkert om hvor han kom fra. I 1685 vitnet han i en rettsak om grensene mellom gardene Røysum og Hvamstad, han var tydeligvis lokalkjent i grenda der. Det har heller ikke vært mulig å finne ut hvor Gunhild kom fra. Amund er oppført som gardbruker på Raknerud i manntallet av 1665, oppgitt å være 30 år, og mantallet av 1666, 32 år.

13.6.1682 ble det holdt ting i Jevnaker. Pouell Jensen Vang møtte for retten og lot innstevne endel vitner til forsvar mot anklagen om at han hadde drept en kremmer ved navn Nils Olufsen. Blant vitnene var Amund Larsen Raknerud som fortale at den 25.2. hadde Nils Olufsen kommet til Vien og fortalt om en krangel og slagsmål han hadde hatt med Pouell Jensen Vang.
Andre vitner fortalte at Nils senere kom til Teslo i Brandbu, ble syk og døde der. Saken gir ikke flere opplysninger om Amund Raknerud.

20.8.1685 ble det holdt rettsak på Røysum i Gran. Torgrim Hvamstad og Amund Christophersen Mjønvald var innstevnet fordi de hadde ulovlig hogget og åvirket i Røysums skog og mark. Torgrim Hvamstad førte vitner for at den skog som er mellom Røysum og Hvamstad har vært felles med hogst og havn. Blant disse vitnene var Amund Larsen Raknerud, 45 år.

11.6.1687 ble det holdt åstedsrett på Børmarken, Raknerud, Lyngstad og Øystad. Amund Larsen Raknerud hadde innstevnet Christen Børmarken, Peder Lyngstad og Peder Fagerholt fordi de hadde handlet ulovlig mot ham i marken og tilføyd ham skade. De innstevnede møtte for retten. Tilstede var også sognepresten hr. Jens Holt. På saksøkerens landherres vegne møtte Bertel Pedersen. Saksøkeren hadde innstevnet følgende vitner:
1. Erich Olsen Mjønvald, sier å være ved 80 års alder, sier at for vel 60 år siden stod det en merkestein ved en heldback med Riisgaarden omkring Wiergaards Eng og for 40 år siden lå denne steinen på samme sted. Nå er den flyttet derfra og i en dal ved myra Galen (?). Fra samme sted var det satt opp et gjerde mot øst og den mark som var nord for dette kaltes Raknerudhagen. Denne steinen var skille mellom Vien, Øystad og Raknerud gardene. Dette gjerdet gikk mot øst til bergskarvet, men hvor det gikk videre vet han ikke, og det var ei grind her ved bergskarvet. Om den eiendom mellom Raknerud, Børmarken og Lyngstad sier han at Rakneruds besittere har hatt hogst og havn på den vestre siden av veien, horn imod horn, og vet ikke om noe skille derimellom.
2. Anders Olsen Dile, sier å være ved 90 års alder, sier det samme som Erich Olsen om steinen ved Vienengen og marken nord for gjerdet, men om marken mellom Raknerud, Børmarken og Lyngstad vet han ikke noe å vitne.
3. Synnof Gulbrandsdtr., sier å være ved 80 års alder, befindes vanvidtig til vidne och fordj ey til vidne kand annames.
4. Halfuor Viig, møter ikke og Amund Raknerud sier han ikke kan vitne om denne marken.
5. Maren Olufsdtr., sier å være over 50 år, er født på Raknerud, minnes at for vel 30 års siden hadde Rakneruds besittere deres havn vest for veien til Børmarken og hogsten og havn i Brendenmarken. Hørte ingen innsigelser mot det.
Saksøkeren sier at han ikke har flere vitner.
De innstevnede Christen Børmarken og Peder Lyngstad ved bygdelensmannsvarsel latt innstevne som vitner Maren Helgum, Helge Heier og Martha Halfuorsdtr.
1. Maren Helgum, sier å være 60 år, hun har bodd i 9 år på Raknerud og flyttet derfra for 22 år siden. Mens hun bodde på Raknerud gjetet hennes folk i skogen til Børmarken uten noen motsigelse, men hennes mann hogde ikke der, hennes mann ba de på Lyngstad om å få hogge båsbar i Brendemarken.
2. Helge Heier, sier å være 70 år, sier at hun for 43 år siden bodde 8 år på Raknerud. I den tid hadde de fri havn i Børmarken, men de hadde ingen hogst der. I Brendenmarken hadde de noen sveer med Sl. Hr. Michel Munks tillatelse.
3. Martha Halfuorsdtr., sier å være 60 år, har bodd på Lyngstad i 16 år for omtrent 30 år siden. Da hogde Ole Raknerud en sve vest for veien som kalles Dalebrotten, den ble innlagt til england og Ole Raknerud bygde her en liten låve. Denne brukte han inntil Sl. Hr. Berendt kom til Grans kall, da måtte Ole Raknerud igjen utlegge denne sveen til felles febeite. Rakneruds besittere hadde også fri havn i Lyngstad og Brendenmarken så feet gikk om hverandre horn imod horn. Hun vet ikke om at Rakneruds besittere hogde flere sveer der en Dalebraadten.
Sognepresten her på stedet protesterte på prestebolets landbønders vegne, som er innstevnet, at ettersom Raknerud bruker som saksøker ikke tillater de innstevnede å ha sameie mark med Skiaker, Grini og flere omkringliggende garder, burde Amund Raknerud heller ikke ha sameie med Børmarkens og Lyngstads brukere ettersom Raknerud kun skylder ett skippund tunge.
Peder Fagerholt hadde innstevnet vitner om Øystad England.
1. Helge Heier som før nevnt, sier at hun ikke kan vitne om noe skille mellom Rakneruds og Øystad Englands eiendeler. Men hun minnes at det var ei grind i bekken ved Raknerud og i Bergscharfue ved Øystad England.
2. Lars Korsrud, er 49 år, sier at for 10 eller 12 år siden var det ei grind i bekken ved Raknerud til Øystad England. Mogens Gagnum brukte da Øystad England, og da Rakneruds fe kom gjennom grinda til Øystad sa Mogens Gagnum "kiør fæet tilbage igien det bør ey gaae her". Mogens sa at Øystad eiendom går i bekken og i Borrebrynden.
3. Anders Holm, er mot 50 år, vet ikke mere å vitne at det stod ei grind i bekken ved Raknerud og ei i Scharfueberg.
Partene hadde ikke flere vitner og det var ingen motsigelser mot dem. Vitnene utsagn ble opplest og bekreftet med ed. Deretter gikk de for å bese den omstridte marken. Lyngstads og Børmarkens besittere hadde ryddet og innlagt. Amund Raknerud hadde også ryddet en sve i denne marken og innhegnet den til england. Øystad Englands brukere hadde også innlagt den svehogst som de hadde brukt der. Amund Raknerud har også et lite stykke sve i Brendemarken som blir skåret nå til høsten, tilbyr seg å utlegge det etterpå. Englandet til Raknerud er temmelig vidt, men ganske skarplendt.
Saken opptas til doms til første alminnelig ting.

9.8.1687 ble retten satt i Granvollens tingstue i den sak som Amund Raknerud hadde reist mot Christen Børmarken og medinteresserte. Partene var tilstede, så også sognepresten Jens Holt. Det som tidligere hadde skjedd i saken ble lest opp. Erich Olsen Mjønvald, det forrige vitne, møtte igjen for retten. Sognepresten Jens Holt spurte ham og ba ham forklare om hogsten i Børmarken og i Brendermarken. Han svarte at Rakneruds brukere hadde hogget to sveer vest for veien til Brendermarken og Børmarken og har hørt si at Sl. Hr. Berendt tok de to sveer fra dem. Ellers har han sett at Rakneruds besittere har hatt vintervei fra Raknerud i Børmarken og Brendermarken. Vet ikke hva Rakneruds besittere hentet fra skogen. Sognepresten svarte at om Rakneruds besittere hadde tatt seg en vei til skogen, eller hatt det med sine naboers tillatelse, kan ikke det være hjemmel for noen hogst. Saksøkerens fullmektig Bertel Pedersen spurte Erich Olsen om han vet at Sl. Hr. Berendt hadde noen dom for de to sveer som han hadde fratatt Rakneruds brukere. Han svarte nei. Derfor mente Bertel Pedersen at Erich Olsens vitne bør stå ved makt. Derimot svarer Hr. Jens Holt at dersom Rakneruds besittere hadde hatt rett til de omtalte sveer og forrige sogneprest hadde tatt de fra dem, burde det ha vært søkt stevnemål. Men hvis de mente de hadde gjort urett, tidde de stille. Bertel Pedersen innlevert til retten Rakneruds landherre Sl. Christen Hansens advarsel til de innstevnede om at de ikke fortrenger hans landbondes rett, med bondelensmann Anders Tuvs svar etter fogden Cornelius Hvids befaling, datert 7.8.1686. Jens Holt formener at fordi Børmarken og Lyngstadmarken fra Vien og Gammemarken er innstengt etter dom, og Raknerud derimot har eiendeler med omkringliggende garder som det tidligere er protestert mot, bør ikke Raknerud ha sin utvei vest for veien, ettersom Børmarken og Lyngstad skylder 3 fjerding og Raknerud skylder ett skippund tunge. Forøvrig må vitneutsagnene betraktes slik at de som har brukt gardene vet bedre forskjell enn fremmede som har gjetet der. Begjærer at de må handles forsvarlig med kongens gods. Christen Børmarken ble spurt av retten om den påstevnede marken, sveer og skog er innlagt av ham eller hans formann, og om det er dom for å innlegge samme mark. Han svarer at hans Sl. far hadde innlagt skogen og at det ikke var noen dom for det. Christen Børmarken og Peder Lyngstad ble spurt om Rakneruds bruker hadde annen gadevey och toffte enn til Brendermarken og Børmarken. De svarte at han hadde sin gade til sin Hage og veien, foruten er det flere felleseier. Bertel Pedersen protesterte at ettersom Christen Børmarken hadde hogget en sve i fellesmarken mellom Raknerud og Børmarken, bør Rakneruds landherre være hiemfalden og Raknerud må nyte felles eiendom som før, og innstevnede svare i omkostning 12 daler. Jens Holt formente derimot at siden Amund Raknerud hadde forvoldt ubilliget stevnemål og forminsket kongens jord, bør han svare for omkostningene. Ellers berettet Christen Børmarken at Helge Heier som har vitnet i denne saken, kun brukte en fjerding i Raknerud som hun eide, de andre tre fjerdinger brukte og eide Ole Raknerud. Angående Øystad engeland formener Bertel Pedersen at et stykke eng derav som etter vitner kalles Raknerudhagen, bør følge til Raknerud. Øystad engelands eiere bør bøte for å ha tatt dette i bruk og gi i omkostninger 6 daler. Han begjærer dom. Partene har ikke mere å framføre for retten.
Konklusjon:
Effter denne Sags Grandschning och førte prouff, saa befindes enstemmig at Rachneruds gaards brugende af Arilds tiid hafuer hafft fellidsmark och hafn med de Ødegaarder Bormarken och Løngstad mens Citanten disputeris af indstefnte Bormarken og Løngstads besiddere hugsten udj bemelte fellidsmark, endog Rachneruds gaards brugende saauelsom indstefnte tilforn der hugget och til Engeland indheignet, och profuene om hugsten effter lovens fundament iche kand vidne nogen skielne; Saa er det effter Voris Høy. Kongle landslov gemes at huor nogen hafuer fellidsmark och fæbed, følger och hugsten med til fellids, medmindre at nogen Separation enten ved domb eller contract om hugsten er scheed, som udj denne Sag iche befindes, och er det iche effter Landsloven gyldig at tilforn er tagen Sveer uden lov och domb af Rachneruds gaards brugende som udj Acten forklares, huorfor herom iche anderledis viedes at kiende, end forbemelte Mark blifuer til fellids med hugst och hafn effter landsloven, endtil Skiel och deele begieris, och saaviet aff Løngstads gaards forige brugende loulig indlagt er, til døchtig Engeland och Gaardenis forbedring, derved at forblifue, mens hereffter Sveehugsten, naar dets aavirket afgrøde er indhøstet, igien til fellids febed at udleggis; Och som Christen Bormarken hans Sl. fader befindes iche alleniste af bemelte fellidsmark och hafn, at hafue tiid efter anden indlagt Sveehugsten, mens och effter egen behaug imod loven indgiert schoufen saa meget hand vilde som aff acten sees, huormed de andre laadseyere foruredtet; Saa kiendis for Rett at Christen Bormarken igien nedfelder bemelte gierdsgaard for Schoufen och Sveehugstlandet, scheer det iche, saa tillades Amund Rachnerud och medeyer at nedhugge udj vidners nerverelse samme Ulovlig paalagde gierdsgaard, som udj fellidsmarken och gresgang er til fortrengsel. Belangend Oustad Engeland, saa fornemmis at de derom førte vidner iche fuldkomliegen kand forklare Skielne, och Rachneruds besidder hafuer dend prætenderte Hage, fra samme Engeland Nordentil Østen Veyen til Rachnerud, huormed Rachenruds brugende siunes ey vere benøyet, och formener Oustad Engelands Eyere effer landschylds Redtighed vel behøfuer dend forbedring som scheed er; huorfor billigt erachtes at samme Oustad Engeland brugende, saauit de røddet ti Engesledt, derved forblifuer, mens dend anden mark Norden til, at vere til Rachneruds Hagen. Dend protest som foregifues at Amund Rachnerud hafr fellidsmark med Schiager, Griene och omliggende Gaarder och fordj udj dend paastefnte mark ey bør hafue saadan prætension, da effterdj saadant iche anrører dedte stefnemaal, kand derom ey kiendis førend det lovligen søges.

24.7.1688 var Christen Børmarken innstevnet til tinget fordi han hadd slått Gunnild Raknerud fordervet. Hun møtte for retten og fortalte at hun hadde blitt slått av Christen Børmarken i fellesmarken, ett slag på hver hofte med en stokk som brukes til å flå bark. Deretter et slag på handa og et på armen og han dyttet henne overende med den samme stokken så hun slo seg på den venstre aksel. Innstevnede Christen Børmarken møtte for retten og nektet for å ha slått Gunnild Raknerud og forlanger bevis for det. Gunnild fortalte at dette skjedde den femte pinsedag i den marken som er felles for Raknerud og Børmarken. Saken ble utsatt til neste ting.
Saken fortsatte 25.9.1688. Christen Børmarken møtte ikke, men på hans vegne svarte Laurits Madsen Bilden at når han blir lovlig stevnet med Rigens Citation vil han svare som vedbør. Gunnild Raknerud møtte for retten og sa at dersom Christen Børmarken til neste ting vil frasi seg sin ed om at han ikke har slått henne, vil hun være fornøyd. Bygdelensmannen Anders Tuv fortalte at Christen Børmarken hadde reist forbi tingstuen tidligere på dagen i et ærend for sin landherre sognepresten, og at han bør bøte for ikke å ha møtt på tinget.
Konlusjon: Som Christen Bormarken effter seniste opsedtelse iche nu møder for Redten, och hans Vederpart Gunnild Knudsdaater Rachnerud nu for Redten gifuer hannem tilladelse til neste Ting, at befrie sig med sin Æd for dend ofuerlast som hand hende hafuer giort; Da paa det hand iche schal kunde med skiel besverge sig det hannem jo fuldkommen tiid er tilladt, at forschaffe huis bevieslighed som hand udj denne Sag sig til forsuar kand hafue, Saa opsedtis Sagen til nestholdende Ting och foreleggis Christen Bormarken at hand ved sin Æd befrier sig for Gunnild Rachneruds klagemaal och søgning, och scheer det iche da Gunnild Rachnerud at sande hendis Klagemaal ved sin Æd, och schal denne opsedtelse Christen Bormarken med vidne tilkiende gifues, saa och samme Varsel vidne til nesten Ting at møde och kiendis da udi Sagen effter lovens følge.

12.11.1688 ble saken tatt opp igjen. Partene møtte for retten. Partene ble med handerband forenet slik at Christen Børmarken bad Amund Raknerud og hans kone Gunnild om forlatelse. Christen Børmarken skal betale Amund for sakens omkostninger. Partene lovte å leve fredelig sammen og den som bryter dette skal straffes etter loven.

12.11.1689 ble det holdt ting på Granvollen. Amund Raknerud hadde ved muntlig varsel latt stevne Christen Børmarken fordi han ikke etter kontrakten mellom dem ville betale 3 riksdaler. Christen Børmarken møtte ikke, men Laurits Hammer framkom for retten og svarte etter Christens begjæring at han ville etterkomme sitt forlik. Christen Børmarken ble tilkjent å betale de 3 riksdaler han skylder Amund Raknerud og i omkostninger 1 1/2 riksdaler, under lovens execution hvis ikke betaling skjer innen 15 dager.

27.7.1696 ble det holdt ting på Granvollen. Fremkom for Redten Amund Larsøn Rachnerud og beklaget sin Elendighed om den Uløche som hannem overkommen ved Vaade Ild, huorom hand begierte Tingsvidner og fremkaldet for Redten Niels Grine og Ole Larsøn Helgum som efter aflagde Corporlig Æd herom bekiender deris videnskab saaledis, at nogle dage effter senistafuigte Mortensdag, var de paa Rachnerud med flere som der om nadten hos Amund Larsøn var Uløchelig Ildebrand, og opbrendte Tie huser og det Elffte huus var og Ild udj som modte nedrives til grunden, saa iche flere huus der blev reddet en laaven, fæhuset og baalstuen, saa de fadtige folch af deris huusgeraad iche fich reddet mere end nogen sengkleder.

 

Torger Amundsen Fagerholt. Født ca. 1658, begravet 23. søndag etter trinitatis 1725, 67 år. Gift med:
Ingeborg Embretsdtr. Fagerholt. Født ca. 1671, begravet 3.6.1743, 82 år. Hun kom fra Grumstad i Lunner.
Torger ble født på Raknerud. Han bygslet Fagerholt fra 1689. Torger og Ingeborg hadde disse barna:

  1. Giertrud Torgersdtr. Lyngstad. Født ca. 1687, begravet 10. søndag etter trinitatis 1741, 54 år. Trolovet 16. søndag etter trinitatis 1712, gift 6.10.1712 med Peder Pedersen Lyngstad. Peder var gardbruker på Lyngstad. Giertrud og Peder hadde disse barna:
    - Christopher, døpt 24. søndag etter trinitatis 1712
    - Peder, døpt 5. søndag etter hellige tre kongers dag 1715
    - Martha, døpt 17.2.1717
    - Christen, døpt hellige tre kongers dag 1719
    - Barbara, døpt 5. søndag etter trinitatis 1721
    - Erland, døpt 1. søndag etter trinitatis 1723
    - Gollov, døpt 14. søndag etter trinitatis 1725
    - Dødfødt barn, begravet 6. søndag etter trinitatis 1727
    - Torger, døpt 21. søndag etter trinitatis 1728, begravet 3. søndag etter påske 1731, 2 år 6 måneder
    - Engebret, døpt 2. påskedag 1731
    - Torger, døpt 4. søndag etter påske 1733, begravet 8. søndag etter trinitatis 1733, 11 uker
    - Torger, døpt 1.5.1735
  2. Aaste Torgersdtr. Fagerholt. Født ca. 1691, død på Fagerholt 87 år, begravet 13.3.1778. Aaste fikk et uekte barn med Friederich Halvorsen, Sergiant under Obriste-Lieutenant Coucherons Compagnie:
    - Maren, døpt 10. søndag etter trinitatis 1724, barnet afled paa Fagerholt Soldatleigd.
    Aaste stod åpenbart skriftemål 2. søndag i advent 1725 for sitt leiermål. Aaste ble trolovet 28.12.1727 og gift 27.3.1728 med soldat Alv Nielsen Fagerholt. Alv ble født ca. 1692, muligens på Vien, og døde på Fagerholt 66 år, begravet 24.7.1758. Aaste og Alv hadde disse barna:
    - Torger, døpt 9. søndag etter trinitatis 1728
    - Gubiør, døpt 7. søndag etter trinitatis 1729, begravet 9. søndag etter trinitatis 1729, 17 dager
    - Gubiør, døpt 4. søndag etter påske 1731, begravet 9.12.1736, 5 år 6 måneder
    - Barbara, døpt 23. søndag etter trinitatis 1732, begravet 1. søndag etter trinitatis 1733, 6 måneder
    - Barbara, døpt 29.8.1734
    - Anne, døpt 14.10.1736
  3. Barbara Torgersdtr. Fagerholt. Født ca. 1693, død på Fagerholt, 25 år 3 måneder, begravet 9. søndag etter trinitatis 1718. Trolovet 19.5.1712, gift 6.7.1712 med Silchedragon Ole Gulbrandsen. De bodde på Fagerholt da de to første barna ble født, på Espen da det tredje ble født. Barbara og Ole hadde barna:
    - Martha, døpt 10. søndag etter trinitatis 1712
    - Niels, døpt 17. søndag etter trinitatis 1714
    - Gunnild, døpt 3. søndag etter trinitatis 1717
  4. Anne Torgersdtr. Lunner. Født ca. 1698, død på Lunnerbråten, begravet 9.9.1733. Trolovet 28.2.1722, gift 26.3.1722 med Torsten Dagsen Lunner. De bodde på Lunner da de tre første barna ble født, på Lunnerbråten da det siste ble født. Anne og Torsten hadde barna:
    - Mari, døpt 21.6.1722
    - Dødfødt barn, begravet 29.8.1723
    - Dødfødt barn, begravet 21.12.1727
    - Torger, døpt 17.8.1732
    Torsten ble gift 2. gang 1734 med Kari Reiersdtr. Granvollen.
  5. Amund Torgersen Morka. Født ca. 1701, død 50 år, begravet 11.7.1751, som var bleven dræbt da han fældede et træ i skoven. Trolovet 28.5.1728, gift 18.9.1728 i Lunner med Mari Rasmusdtr. Hovland. De bodde på Fagerholt i 1728 og 1730, på Øystad i 1733, på Oppsal i Lunner i 1744 og 1746, på Morka i Lunner da Amund døde. Mari ble født ca. 1685 og døde 1762. Amund og Mari hadde disse barna:
    - Torger, døpt 28.8.1728.
    - Ingeborg, døpt 8.10.1730
    - Torger, døpt 22.11.1733, død 12 år, begravet 20.10.1746 (Amund Oppsals dreng)
    - Anne, døpt 18.5.1744
    - Giertrud, døpt 21.8.1746, begravet mai 1753
  6. Gollof Torgersdtr. Morstadeie. Døpt 8. søndag etter trinitatis 1707. Trolovet 24. søndag etter trinitatis 1732, gift 8.1.1733 med Ole Larsen Ensrudeie. De bodde på Børmarken da de tre første barna ble født, Raknerudeie da 4-6 ble født og på Morstadeie da 7-9 ble født. Gollof og Ole hadde disse barna:
    - Torger, døpt trinitatis søndag 1733
    - Anne, døpt 12.12.1734
    - Peder, døpt 27.5.1736
    - Engebret, døpt 28.9.1738
    - Barbara, døpt 14.2.1740
    - Amund, døpt 24.6.1742
    - Barbara, døpt 2. juledag 1744, begravet 20. søndag etter trinitatis 1747, 2 år 10 måneder
    - Ingebor, døpt St. Michelsdag 1746
    - Barbara, døpt 6.10.1748

12.7.1689 ble det holdt ting på Gran. Torger Amundsøn loed Tingliuse dend bøxelseddel som hannem er gifuen aff Stifftskrifueren Rasmus Broholm paa en plads Fagerholt schylder fiire schind, her udj Sognet beliggende effter brefuets viedre formelding. Dat: d 9 Marti 1689.

27.5.1712 ble det holdt åstedsrettsak ute i marken mellom Børmarken og Raknerud. Christen Henrichsen Børmarken hadde innstevnet Lars Raknerud fordi han hadde nedfelt trær i det som Christen mente var Børmarkens skog. En av vitnene var Torgier Fagerholt, 49 år, fortalte at mens han var hjemme hos sine foreldre på Raknerud gjetet han krøtterene på den andre siden av allfarveien i det omtvistede området, men han kunne ikke minnes at hverken Raknerud eller Børmaken hadde hogst der. (Se mer om denne saken under avsnittet om Lars Amundsen Raknerud).

Vi får her bevis for at Torger Amundsen Fagerholt kom fra Raknerud og var sønn av Amund Larsen Raknerud.

 

Lars Amundsen Raknerud

Lars Amundsen Raknerud. Født ca. 1660. Død på Raknerud 94 år, begravet 2.9.1754. Gift med:
Gunne Biørnsdtr. Raknerud. Det er ikke kjent hvor Gunne kom fra og det er ikke kjent når hun døde (etter 1735, hun var i live ved inngåelse av føderådskontrakt med sønnen Amund, se nedenfor).
Lars var gardbruker på Raknerud, overtok som leilending etter sin far. Han kjøpte garden i 1711. Han sogte garden 1731 til sin svigersønn Hovel Michelsen og datteren Gunnild Larsdtr.
Lars og Gunne hadde disse barna:

  1. Gunnild Larsdtr. Kjørven, født ca. 1700, død 1780 (se nedenfor).
  2. Gullou, født ca. 1704, begravet 2. søndag i faste 1713, 9 år 3 uker 1 dag.
  3. Amund Larsen Raknerud, døpt 5. søndag etter trinitatis 1707, død 1786 (se eget avsnitt).
  4. Peder Larsen Vieneie, døpt 23. søndag etter trinitatis 1710, død 1755 (se nedenfor).
  5. Biørn, døpt Maria bebudelsesdag 1713, begravet 2. søndag etter påske 1714, 1 år 3 uker.
  6. Dødfødt gutt, begravet fastelavenssøndag 1716.
  7. Lars Larsen Rudstuen, døpt søndag sexagesima 1719 (se nedenfor).
  8. Siri Larsdtr. Smerud, døpt 21. søndag etter trinitatis 1721 (se nedenfor).

13.7.1702 ble det holdt ting på Granvollen. Stadsprocurator Hans Pouelsen framla på Lars Rakneruds vegne stevnemål over Johannes Søfrensen Lunder fordi han har hogget i stykker døra til hans seterhus. På Johannes Lunders vegne møtte Thorsten Forten og framla hans skriftelige innlegg. Hans Povelsen framstilte for retten Niels Grini, Peder Lyngstad og Erik Jonsen Grini og spurte dem hvor lenge Nyseter hadde ligget under Raknerud. De svarte at de fra Raknerud har ligget der med sine krøtter i 23 år og at seteren alltid har fulgt Raknerud og gardens oppsittere. Deretter framstilte citanten (saksøkeren) følgende vitner:
1. Iver Larsen, forklarer at han forrige år ved St. Hans tid kom til Nyseter med sin husbond Thomes Jøviks krøtter. Neste dag kom Johannes Lunder med sine krøtter og ba ham følge seg til seterhusene. På veien ba han Lars Rakneruds to kvinner følge med og lukke opp seterhusdøra. Det ville de ikke. Deretter spurte han vitnet og en dreng ved navn Iver Jensen Fallang om de hadde en fordervet øks. Da de svarte nei, sa han at han selv hadde en. De hørte så at han hogget i seterhus-døra. Da døra gikk opp gikk han inn og kastet ut alt som fantes der og som tilhørte Lars Raknerud. Deretter førte han det med Lars Rakneruds egne hester som han tok på setervollen til den neste gard som kalles Tveita. Likeså har vitnet sett at Johannes Lunder drev Lars Rakneruds krøtter av seteren men vet ikke hvorhen.
2. Ifver Jensen Fallang vitner på alle måter som første vitne.
3. Niels Grini har sammen med Rasmus Hovland, etter Lars Rakneruds begjæring besiktiget døra og funnet at det er hogget to hogg og med det tredje er døra brutt i stykker.
Hans Povelsen anmodet om at Johannes Lunders skriftelige innlegg måtte bli satt i forvaring da han derved finner seg personlig fornærmet. Han gjorde dessuten oppmerksom på at innlegget var skrevet på rette sort papir. Da Johannes Lunder har påstått tid til å søke en fullmektig, utsettes saken til neste alminnelige saketing.
Saken ble tatt opp igjen på neste ting 14.11.1702. Lars Raknerud møtte med fullmektig Hans Povelsen. Johannes Lunder møtte ikke. Vitnene som var avhørt før ble etter Hans Povelsens begjæring edsfestet. Hans Povelsen påstod at Rakneruds oppsittere uhindret bør bruke den underliggende Nyseter, og Johannes Lunder bør betale skaden etter uvillige menns skjønn og betale voldsbøter for sin formastelige adferd. Anders Iversen begjærte på Johannes Lunders vegne saken oppsatt til i morgen da han selv vil møte.

15.11.1702. Johannes Lunder møtte heller ikke i dag for retten. Avsagt: da Nyseter i hederlig tid har fulgt Rakneruds oppsittere så bør Lars Raknerud heretter nyte og bruke nevnte seter Nyseter på samme måte som han og hans formenn hittil har gjort. Johannes Lunder bør for sin voldsomme gjerning betale voldsbøter som er 3 40 lod sølv, samt 6 riksdaler i prosess-omkostninger.
Saken angående Lars Rakneruds krøtter som Johannes Lunder har drevet av seteren utsettes til neste ting. (Mer er ikke å finne om denne saken).

23.11.1711 ble tinglyst skjøte datert 28.3.1711 fra Morten Christophersen Sand til Lars Amundsen på Raknerud, av skyld 1 skippund byggmalt med bygsel, for 145 riksdaler.

27.5.1712 ble det holdt åstedsrettsak mellom Børmarken og Raknerud. Christen Henrichsen har innstevnet sin nabo Lars Raknerud fordi han skal ha nedfelt trær i Børmarkens formentlige skog og eiendom, og derav flådd bark, som han imot forbud har bortført. Til syn og granskning av skifte og dele mellom nevnte garder er også innvarslet Børmarkens benifiserte landherre sogneprest Anders Hammer. Lars Raknerud møtte, likeså sognepresten og Peder Lyngstad. Begge partenes vitner ble deretter framholdt.
Citantens 1. vitne Christopher Helgum, 60 år, vet ingenting om hvordan det er fulgt og brukt på de steder hvor påviste åvirke er begått uten at han minnes at det skal ha stått ei gammel grind ved bekken, men nordenfor mellom Børmarken, Raknerud og Lyngstad skiller bekken dem ad. I de 8 år som vitnet brukte Lyngstad kom de fra Raknerud ikke over bekken med hogst eller havn men hadde gjesle nordover og vest for Øksekleven. Det er nå over 30 år siden.
2. vitne Ole Povelsen vitner som 1. vitne.
3. Anne Pedersdtr. Bjerke, 50 år, likeså.
4. Torgier Fagerholt, 49 år, forklarer at mens han var hjemme hos sine foreldre på Raknerud gjetet han krøttrene over allfarveien i omtvistede steder, men hogst så han ikke de hadde der hverken fra Raknerud eller Børmarken. Minnes at det stod et gjerde straks vestenfor allfarveien.
5. Lisbet Raknerud, 56 år, vitner som forrige vitne at Børmarkens og Rakneruds krøtter gikk om hverandre på omkring 8 steder.
6. Simen Larsen Morstad, 51 år, født på Læren, oppvokst på Gagnum, forklarer at for ca. 30 år siden stod det et gjerde langs allfarveien på vestre side, som vitnes far Lars Gagnum, Sebjørn Gagnum, Peder Fagerholt og Henrich Børmarken nedtok, da de gjerdet skiftesgårdene slik de nå står. Vitnet husker også at det for 32 år siden stod et gjerde fra Børmarkens engegårds hjørne og like etter allfarveien i sør til Øystad Engegård. Børmarkens besittere gjetet sine krøtter vest for allfarveien i myra som nå omtvistes, og Rakneruds krøtter gikk på østre side av allfarveien.
7. Gullouf Gulden, 60 år, født og oppvokst på Fagerholt, forklarer at i hennes oppvekst gjetet Børmarkens besittere sine krøtter i omtvistede myr hvor åvirket er begått. Hun så aldri Rakneruds besittere gjetet sin krøtter i samme myr eller hadde åvirke der. For omtrent 44 år siden ryddet Amund Raknerud en bråte straks øst for allfarveien, Hr. Anders Hammer ryddet en bråte sør for og Børmarkens besittere ryddet en bråte vest for allfarveien. Da de hadde benyttet bråtene ble de igjen utlagt og Amund Raknerud lot sine krøtter gjete i bråten øst for allfarveien. Hun hørte på den tid at Raknerud hadde haugen øst for veien.
8. Barbro Tollefsdtr., bor nå på Holm, 70 år, minnes at for over 40 år siden stod det ei grind i bekken ved hjørnet på Børmarkens engesgård og derfra gikk det et gjerde like til Raknerudstjernet. Den påstevnede myr har så lenge vitnet kan minnes vært kalt Børmarkenmyren, og de fra Børmarken gjetet av og til sine krøtter der, men hun har også sett at de fra Raknerud har gjetet i samme myr.
9. Christopher Madsen Bråten på Vieneie, 57 år, minnes at det for 20 år siden sto et gjerde vest for veien fra Børmarkens hjørne og sør til Øystad. Omtvistede myr har alltid vært kalt Børmarkmyren eller Børmarkhagen.
10. Guri Herlofsdtr., 46 år, forklarer at da hun gjetet sine foreldres krøtter på Fagerholt for 26 år siden så hun at Børmarkens krøtter gikk i gresshavn i omtvistede myr som kaldes Børmarksmyren. Hun så også at Rakneruds krøtter gikk i samme myr men ble jaget tilbake. Rakneruds besittere holdt seg etterrettelig til eie øst for veien og Børmarken vest for. Angående gjerdene vitner hun som Chr. Madsen.
11. Anne Efvensdtr., over 60 år, minnes at det stod et gjerde nord for allfarveien mellom Lyngstad og Børmarkens bråter samt Brenna.
12. Erich Gagnum, 80 år, vitner overensstemmende med de andre.
Besiktigelsevitnene Erich Gagnum og Mons Øystad bevitner at de har forbudt Lars Raknerud å bortføre den bark han har flådd i myra.
Lars Raknerud framla en dom av 11.6.1687 og begjærte sine vitner avhørt.
1. Lars Løken, 72 år, født på Vien, har i sin oppvekst hørt at påstevnede steder kalles Raknerudhaugen hvor Rakneruds krøtter gikk i gresshavn. En putt i myra kalles Børmarksputten. Nord for Børmarken, mellom Børmarken, Raknerud og Lyngstad, ble det av gardenes besittere holt for sameie, hvor de gjetet sine krøtter om hverandre. Ole Raknerud flådde bark i Børmarksengen på samme tid. Vitnet vet ikke om det skjedde med lov og minne.
2. Knud Torgiersen, 70 år, tjente på Lyngstad for 50 år siden og gjetet Lyngstads krøtter nord for Børmarkengen, det gjorde de også fra Børmarken og Raknerud.
3. Nils Povelsen Grini, 62 år, tjente på Raknerud for 40 år siden og hogg da staur og skived straks vest for allfarveien i omtvistede steder.
4. Paul Madsen, bor på Hytta, 49 år, ble for 17 år siden leid av Amund Raknerud til å hogge hustømmer på omtvistede steder sør for Børmarkens engsgård og det ble ikke påanket av noen.
5. Anne Tollofsdtr., 40 år, tjente inntil for 18 år siden på Raknerud og så da at både Rakneruds og Børmarkens oppsittere gjetet sine krøtter i omtvistede myr. Det stod et gjerde like vest for allfarveien fra Børmarken til Øystad ødegard som Amund Raknerud nedfelte. Børmarkens besittere satte det opp igjen, men siden er det råtnet ned av seg selv. Rakneruds besittere hogg beit og båsbar i myra vest for allfarveien.
Sogneprest Hammer påsto at det er bevist at Raknerudshagen er østenfor allfarveien og Børmarksmyra er vestenfor og at Lars Raknerud har åvirket bark og tømmer i Børmarkens eiendeler, og formoder at Børmarksmyra ved et lovlig skille og dele blir tilkjent Børmarken. Deretter beså man åstedene og vitnene påviste det de hadde vitnet om. Lars Raknerud mente at ifølge den framlagte dom bør den påstevende myr tilkjennes Raknerud.
Dom: Da det av partenes vitner framgår at omtvistede marker har vært sameie fra gammel tid, er det for Børmarken fastsatt følgende skille og dele fra Raknerud og Lyngstad: Børmarkens eiendeler begynner ved engegårdens hjørne ved bekken og følger fra sør langs allfarveien i nord tett ved Børmarkens engegårds hjørne i nordvest og derfra snorrett ut i Brenbekken som renner ut i myra mellom Børmarken og Lyngstad, derfra etter samme bekk mot vest til Gamme ødegard motstøter. Børmarken følger uforanderlig sin eiendom på søndre side av denne bekken. Angående omtvistede myr hvor det påstevnede åvirke er begått, da skal samme myr være Børmarken og Raknerud til deling med fornøden gjerdefang, hogst og havn. For resten blir det ved sameie mellom Raknerud og Lyngstad inntil lovlig dele foretas dem imellom. Lars Raknerud svarer for sin andel i omkostninger på dette åsted 3 1/2 riksdaler til Chr. Børmarken.

28.8.1720 ble det holdt åstedsrettsak på Skiaker. Jon Hansen Skiaker innstevnet Lars Amundsen Raknerud fordi han skal ha ryddet en bråte nord for hellingen i Oksekleven. Lars Raknerud mener at den påstevnede bråte er åvirket i sameie og framlegger kontrastevning i saken. Citanten svarer at Rakneruds oppsittere aldri har hatt noe åvirke på dette sted og begjærer sine vitner forhørt. Etter at begge parters vitner var avhørt og omtvistede steder og den påstevnede bråte besiktiget ble avsagt:
Det kan ikke skjønnes at det har vært noe skille og dele mellom gardene Skiaker og Raknerud, for liksom Skiaker for 40 år siden har hatt en bråte i den omtvistede mark så har Lars Rakneruds far hatt bråtefelling, brudd og barhogst på høyden litt lenger oppe. Den omtvistede bråte er således hogget i fellesmark og Lars Raknerud frikjennes derfor for citantens tiltale. Omkostninger oppheves på begge sider.

22.7.1722 ble det holdt åstedsrettsak på en bråte mellom Raknerud og Børmarken. Lars Raknerud har innstevenet Christen Børmarken til å motta skille og dele i en bråte som ved en underrettsdom ble tilkjent garden Raknerud og Børmarken til felles. Børmarkens landherre hr. Anders Hammer var også innvarslet dengang. Christen Børmarken hadde innstevnet Lars Raknerud for bråtehogst i omskrevne myr.
Eraktet: Man finner det billiget at den omtvistede myr deles i to like deler, skjønt Lars Rakneruds gard skylder dobbelt så mye som Børmarken. Da Lars Raknerud har begynt å felle bråte i den omtvistede sameiemark uten å ta sin nabo Christen Børmarken med seg, bør han betale skriveren for hans umake med 1 riksdaler 2 ort 16 skilling.

3.8.1723 ble tinglyst et pantebrev datert 19.4.1723 fra Lars Amundsen Raknerud til Ingvold Ingvoldsen Kraggerud i Jevnaker, for 145 riksdaler, som skal betales med rente, med pant i Raknerud av skyld 1 skippund tunge med bygsel.

21.1.1732 ble det holdt ting på Granvollen. Lars Raknerud har innstevnet Mari Øystad for å ha overfalt ham med grove og ære-rørige ord. De innstevnede vitner har hørt at Mari Øystad hadde kalt Lars Raknerud for en gammel hund, en møsesmørkage og en gnier. Mari Øystad sa at Lars Rakneruds kvinne hadde beskyldt henne for tyveri.
Avsagt: Mari Øystad bør forsone til Lars Raknerud med 4 riks-daler samt betale 4 riksdaler i denne saks omkostninger. Angående Mari Øystads begjæring om utsettelse fordi Lars Rakneruds kvinne har beskyldt henne for tyveri, da henvises hun til å søke lovlig medfart, da det er denne sak uved-kommende.

2.4.1731 ble det tinglyst et skjøte datert 31.3.1731 fra Lars Amundsen Raknerud, med hustru Gunne Biørnsdtr.s samtykke, til Hovor Michelsen og hustru Gunild Larsdtr. på Raknerud, av skyld 1 skippund byggmalt med bygsel, for 245 riksdaler.

3.12.1734 ble det holdt ting på Bjellum i Jevnaker. Lars Raknerud fra Grans prestegjeld har innstevnet Ole Jensen Grua fordi han skal ha overfalt og slått hans tjenestejente Kiersti Hansdtr.

28.11.1735 ble det tinglyst en kontrakt datert 26.11.1735 mellom Lars Amundsen og Amund Larsen. Amund Larsen hadde kjøpt av Hover Mickelsen Kjørven 1 skippund i Raknerud, og da hans foreldre har oppladt til ham denne gard til bruk og eiendom, blir de enige som følger:
De skal så lenge de lever ha til livs opphold: Nordjordes åker med tilliggende england. Men når en av dem dør, da skal det halve livøre være Amund Larsens. Han skal holde de husene i stand som de råder over, nemlig den nye stue, stabbur, den søndre låve, et fjøs og den lille låve. Han har gitt sin sønn Amund et rødt bleset skjut imot at han skal få låne hester når han behøver dem.

 

Gunnild Larsdtr. Kjørven. Født på Raknerud ca. 1700. Død på Øvre Kjørven i Lunner 80 år, begravet 16.6.1780. Trolovet 1.2.1730, gift 2.3.1730 i Gran med Hovel Michelsen. Han var antakelig sønn av Michel Gulbrandsen Kjørven, født ca. 1695, død på Kjørven 48 år, begravet 25.7.1743. Gunnild ble trolovet 1.12.1743, gift 2. gang 30.12.1743 i Lunner med Ole Olsen Solberg. Ole ble født ca. 1708 og døde på Øvre kjørven 75 2/3 år, begravet 13.6.1784. Gunnild og Hovel overtok Raknerud etter hennes far, skjøte datert 31.3.1731 og solgte garden til hennes bror Amund Larsen Raknerud, skjøte datert 19.7.1734. De bodde på Raknerud da de første barna ble født, på Kjørven da de to yngste ble født. Gunnild og Hovel hadde disse barna:

  1. Biørn Hovelsen Kjørven. Døpt midtfastesøndag 1731, død 1796. Overtok 1/2 garden øvre Kjørven etter sin far. Trolovet 21.11.1754, gift 12.12.1754 i Gran med Kari Madsdtr. Molstad. Hun ble døpt søndag etter nyttår 1722 og begravet 6.6.1760. Biørn og Kari hadde disse barna:
    - Kirsti, begravet 23.5.1756, 24 uker (dåp ikke funnet)
    - Gunnild, døpt 10.7.1757, begravet 27.6.1762, 4 år 11 måneder 3 uker
    Biørn ble trolovet 10.9.1761, gift 2. gang 12.10.1761 i Gran med Ingeri Torstensdtr. Ensrud. De hadde disse barna:
    - Hovel Biørnsen Kjørven, døpt 1.8.1762, død 1827
    - Tosten Biørnsen Kjørven, døpt 24.11.1765, død 1834
    - Kari Biørnsdtr. Munkerud, døpt 15.5.1768
    - Johannes, døpt 9.5.1771, begravet 27.3.1774
    Biørn ble trolovet 27.2.1775, gift 3. gang 6.4.1775 i Gran med Kari Bertelsdtr. Vien. De hadde disse barna:
    - Iver, døpt 2.8.1778, begravet 5.9.1779
    - Gunnil, døpt 25.6.1780
    - Bertel, døpt 20.2.1785, begravet 18.6.1786
    - Bertel, døpt 11.2.1787
    - Iver, døpt 17.2.1790
    - Gutt, begravet 8.7.1792, 3 dager
  2. Kari Hovelsdtr. Molstad. Døpt 21.2.1734, død på Molstad, begravet 17.7.1792. Det ble holdt skifte 28.8.1792. Trolovet 17.12.1757, gift 2.1.1758 i Lunner med Bertel Madsen Molstad. Han ble født på Molstad i Gran, døpt 26. søndag etter trinitatis 1723. Han var dragon (ryttersoldat) da de giftet seg, ble gardbruker på Molstad etter sin far, føderådsmann på Molstad hos sønnen Hovel ved folketellingen i 1801. Kari og Bertel hadde disse barna:
    - Kirsti, døpt 27. søndag etter trinitatis 1758, død før 1762
    - Hovel Bertelsen Molstad, døpt 2. søndag i faste 1760, død 1.2.1831
    - Kirsti, døpt 1. søndag i advent 1762, begravet 3. søndag i advent 1762, 3 uker
    - Kari, døpt 1.1.1764, gift med Halvor Jensen.
    - Kirsti, døpt 2. søndag etter trinitatis 1768, død 18 år, begravet 10.12.1785
    - Dødfødt barn, begravet fastelavenssøndag 1771
    - Gunnil, døpt 22. søndag etter trinitatis 1772
    - Mads Bertelsen Molstad, døpt fastelavenssøndag 1776, begravet 17.1.1805
  3. Iver Hovelsen Kjørven. Døpt 3.3.1737, død 1788. Overtok den andre halvdelen av øvre Kjørven etter sin far. Trolovet 24.10.1765, gift 5.12.1765 med Randi Rolfsdtr. Bolken. Hun ble født 1746 og døde 1808. Iver og Randi hadde disse barna:
    - Hovel Iversen Kjørven, døpt 22.2.1767
    - Kari, døpt 31.12.1769
    - Hans, døpt 15.11.1772
    - Ole, døpt 29.7.1775, begravet 22.3.1778
    - Dødfødt barn, begravet 9.2.1777
    - Gunnil, døpt 9.8.1778
    - Ole, døpt 3.2.1782
    - Margrete, døpt 30.1.1785
  4. Siri Hovelsdtr. Solberg. Døpt 6.3.1740. Trolovet 28.10.1762, gift 23.11.1762 med enkemann Knud Rolfsen Bolken. Han ble født ca. 1726 og døde 1811. De bodde på Bolken da barna ble født, på Solberg (Solbjør) ved folketellingen i 1801, føderådsfolk hos sønnen Hovel. Siri og Knud hadde disse barna:
    - Ragnil, døpt 24.6.1765
    - Hovel Knudsen Solberg, døpt 23.8.1768
    - Hans, døpt 26.6.1774, begravet 5.6.1775
    - Hans, døpt 21.4.1776, begravet 27.3.1777
    - Hans, døpt 19.9.1779

Peder Larsen Vieneie. Født på Raknerud, døpt 23. søndag etter trinitatis 1710. Død på Vieneie, begravet 17.4.1755, oppgitt å være 52 år. Bodde på flere steder før han giftet seg, dette ser vi ut av kirkeboka da han var fadder: Raknerud i 1733, 1734 og 1735, Helmen i 1739, Melbostad i 1742 og Helmen igjen i 1744 og 1745. Han var antakelig tjenestgutt på disse gardene. Trolovet 28.12.1745, gift 11.2.1746 med Rønnau Sørensdtr. Det framgår ikke av kirkeboka hvor hun kom fra, hun ble født ca. 1719 og døde på Vieneie, begravet 5. søndag etter påske 1760, oppgitt å være 41 år. Peder og Rønnau var husmannsfolk under Vien. De hadde disse barna:

  1. Golov, døpt 20. søndag etter trinitatis 1746
  2. Siri, døpt 17. søndag etter trinitatis 1749
  3. Gune, døpt 17. søndag etter trinitatis 1754

 

Lars Larsen Rudstuen. Født på Raknerud, døpt søndag sexagesima 1719. Han var soldat og bodde på Raknerud da han giftet seg. Død før folketellingen i 1801. Trolovet 26.10.1749, gift 20.11.1749 med Anne Erichsdtr. Gautvedt. Hun ble født ca. 1722 og døde 1805. Ved folketellingen 1801 bodde hun hos sønnen Erich på Bjøralteie. Lars og Anne flyttet til Lunner og bodde på flere steder: Lien i 1754, Briskebakken i 1757, Frøyslistuen 1759-1763, Rudstuen i 1769 og 1770. Lars og Anne hadde disse barna:

  1. Kari, født 1751 (ikke funnet dåp), begravet 4.6.1759, 7 år 6 måneder.
  2. Erich, døpt 5.5.1754, død før 1757.
  3. Erich Larsen Bjøralteie, døpt 6.3.1757. Gift 28.12.1780 med Kari Hansdtr. Hun ble født ca. 1751. Husmann under Bjøralt ved folketellingen i 1801. Barn:
    - Paal, 6 år i 1801.
  4. Kari, døpt 11.5.1760
  5. Lars, døpt 12.6.1763, begravet 19.2.1769, 5 år 6 måneder 6 uker.
  6. Peder, hjemmedøpt, død 1 time, begravet 22.1.1769.
  7. Lars, døpt 13.5.1770, begravet 10.6.1770, 2 uker 3 dager.

 

Siri Larsdtr. Smerud. Født på Raknerud, døpt 21. søndag etter trinitatis 1721. Trolovet 14.3.1744, gift 16.4.1744 med Lars Hansen. Han var da soldat og bodde på Raknerud. De bodde på Raknerud i 1744, Saueie i Gran 1747 og 1751, i Lunner (sted ikke oppgitt i kirkeboka) i 1754, Stumneeie i Lunner i 1757, og Smerud i Lunner i 1761 og senere. Siri og Lars hadde disse barna:

  1. Hans, døpt 4.10.1744.
  2. Lars, døpt 1. søndag i advent 1747.
  3. Ole, døpt søndag mellom nyttår og hellige tre kongers dag 1751.
  4. Anne, døpt 21.4.1754.
  5. Gunne, døpt 8.5.1757.
  6. Peder, døpt 11.5.1761, begravet 31.5.1762, 1 år 2 uker 2 dager.
  7. Ingerborg, døpt 18.9.1763.

 

 

Amund Larsen Raknerud

Amund Larsen Raknerud. Født på Raknerud, døpt 5. søndag etter trinitatis 1707. Død på Raknerud, begravet 21.12.1786. Gift med:
Marie Madsdtr. Raknerud. Født på Skiaker, døpt 24. søndag etter trinitatis 1711. Hun var datter av captitain des armes Mads Larsen Haugaard (ca. 1691-1724) og Agnete Bertelsdtr. (ca. 1686-1757) som bodde på nedre Skiaker i Gran.
Amund bodde på Gran (prestegarden) da han var fadder i januar 1734, han var antakelig tjenestegutt der. Kjøpte Raknerud av sin svoger Hovel Michelsen og søsteren Gunnil Larsdtr., skjøte datert 19.7.1734. Amund og Marie ble trolovet 17.2.1734, gift 18.5.1734. De hadde disse barna:

  1. Mads, døpt 19.12.1734, begravet hellige tre kongers dag 1734, 16 dager.
  2. Gollof, døpt 11.12.1735, begravet 22.12.1735, 16 dager.
  3. Lars Amundsen Raknerud, døpt 3.2.1737, død 1773 (se nedenfor).
  4. Peder Amundsen Raknerud, døpt 18.10.1739, død 1796 (se nedenfor).
  5. Amund Amundsen Raknerud, døpt 20.8.1742 (se nedenfor).
  6. Mads Amundsen, døpt 17.1.1745 (se nedenfor).
  7. Kari Amundsdtr. Stenerud, døpt 15. søndag etter trinitatis 1747 (se nedenfor).
  8. Erich Amundsen Raknerud, døpt 2. påskedag 1750, død 11.12.1810 (se eget avsnitt).
  9. Agnete Amundsdtr. Flatlaeie, døpt Maria bebudelsesdag 1753, død 6.11.1837 (se nedenfor).
  10. Torger Amundsen Melbostadeie, døpt 6. søndag etter påske 1756, død 23.5.1817 (se nedenfor).

Amund hadde også et sidesprang fra ekteskapet, resultatet ble et uekte barn med Siri Pedersdtr.:

  1. Lars Amundsen Vieneie, døpt trinitatissøndag 1758 (se nedenfor).

29.11.1734 ble tinglyst skjøte datert 19.7.1734 fra Hover Michelsen Kjørven i Jevnaker, med hustru Gunil Larsdtr.s samtykke, til Amund Larsen og hustru Mari Madsdtr., på Raknerud av skyld 1 skippund byggmalt med bygsel, for 245 riksdaler.

28.11.1735 ble tinglyst kontrakt datert 26.11.1735 mellom Lars Amundsen og Amund Larsen (se ovenfor i avsnittet om Lars Amundsen Raknerud).

27.7.1736 ble tinglyst pantebrev datert 12.3.1736 fra Amund Larsen Raknerud til Gregers Pedersen Granvollen for 160 riksdaler etter 5 % rente, med pant i Raknerud av skyld 1 skippund tunge med bygsel.

29.1.1738 ble det holdt ting på Granvollen. Amund Larsen Raknerud hadde innstevnet Engebret Nielsen fordi han har mottatt festepenger for et års tjeneste av citanten og ikke sådant etterlevet. Innstevnede møtte ikke. Forelegges å møte til neste ting.
Neste ting ble holdt 26.3.1738. På Engebret Nielsens vegne møtte hans nåværende husbond, Brynild Morstad, som opplyste at Engebret Nielsens far, Niels Olsen, hadde mottatt stedpengene, men Engebret hadde ikke fått dem. Citanten begjærte saken utsatt. (Mer er ikke å finne om denne saken).

1.8.1757 ble tinglyst pantebrev datert 12.3.1754 fra Amund Larsen Raknerud til Peder Gregersen Granvollen for 297 riksdaler 2 mark etter rente 5 %, med pant i Raknerud av skyld 1 skippund tunge med bygsel.

27.5.1754 ble det holdt åstedsrettsak på Nysetera i Lunner. Peder Gamkinn, Peder og Stephen Fallang, Iver Lynne, Amund Raknerud og Ole Moger hadde innstevnet Jens og Peder Tveita og Ole Grua angående fornærmelser i saksøkernes seterbruk.

På høsttinget 1755 ble det tinglyst et pantebrev datert 11.11.1755 fra Amund Larsen Raknerud til Jørgen Haagensen Vøyen for 60 riksdaler, med pant i Raknerudstuen, i 16 år. Brende og materiale ellers som trengs kan han ta i den skog som tilhører Raknerud. Avlyst til mortifikasjon 11.11.1758.

31.7.1758 ble det tinglyst et skjøte datert 24.7.1758 fra Amund Larsen Raknerud, med hustru Marie Madsdtr.s samtykke, til sin sønn Lars Amundsen på halvdelen i Raknerud, av skyld 1/2 skippund byggmalt med bygsel, og halvdelen av gardens hus og kvernbruk, for 285 riksdaler.

31.7.1758 ble det tinglyst et skjøte datert 24.7.1758 fra Amund Larsen Raknerud, med hustru Marie Madsdtr.s samtykke, til Halvord Hansen Grinaker på sin halve gard Raknerud, av skyld 1/2 skippund byggmalt med bygsel, for 300 riksdaler.

 

Lars Amundsen Raknerud. Født på Raknerud, døpt 3.2.1737. Konfirmert 17. søndag etter trinitatis 1753. Død på Raknerud, 37 1/2 år, begravet 1. søndag etter trinitatis 1773. Trolovet 6.12.1759, gift 28.12.1759 i Jevnaker med Kiersti Mortensdtr. Hun ble født på Skårud, døpt 5.12.1726, bodde på Skjennum da de giftet seg. Død på Raknerud, begravet samme dag som Lars. Lars kjøpte 1/2 Raknerud av sin far i 1758. Lars og Kiersti hadde disse barna:

  1. Siri Larsdtr. Lynneie. Døpt 18. søndag etter trinitatis 1760. Gift med Poul Pedersen Lynneeie. De hadde disse barna:
    - Lars Poulsen Modeneie.
    - Mari Poulsdtr. Hvalbyeie, gift med Niels Johnsen Hvalebyeie.
    - Marthe Poulsdtr., født ca. 1805
  2. Amund Larsen Melbostadeie, døpt 14. søndag etter trinitatis 1762. Husmann under Melbostad ved folketellingen i 1801, gift med Marthe Hansdtr. Hun ble født ca. 1755. Barn:
    - Kirsti, 5 år i 1801
  3. Morten, døpt midtfastesøndag 1765
  4. Hans, døpt 2. søndag etter hellige tre kongers dag 1768, begravet 1. søndag etter trinitatis 1768, 20 uker.

31.7.1758 ble det tinglyst et skjøte datert 24.7.1758 på 1/2 Raknerud til Lars fra faren (se ovenfor).

11.11.1758 ble det tinglyst et pantebrev fra Lars Amundsen Raknerud til generalkonduktør Hammer for 200 riksdaler, etter 5%, med pant i den halve gard Raknerud, av skyld 10 lispund tunge odelsgods med underliggende to husvær Raknerudstuen og Brenna, og dessuten to kvernstøer under garden, som han hadde kjøpt av sin far Amund Larsen den 24.7. dette år, og dessuten i løsøre, 1. prioritet.
Avlyst og mortifisert etter kreditors kvittering.

 

Peder Amundsen Raknerud. Født på Raknerud, døpt 18.10.1739. Konfirmert 1. søndag etter nyttår 1757, bodde da på Skiaker. Han bodde på Raknerud da han giftet seg. Bruker av 1/2 Raknerud fra 1761. Død 1796, begravelsen er ikke innført i kirkeboka. Det ble holdt skifte 6.9.1796. Trolovet 4.2.1762, gift 15.4.1762 med Magnil Olsdtr. Hun ble født ca. 1734. Hos sønnen Ole på Raknerud ved folketellingen i 1801, enke 67 år. Død på Raknerud 20.5.1813, oppgitt å være 80 år. Peder og Magnil fikk hele 16 barn, bare 6 nådde voksen alder:

  1. Agnete Pedersdtr. Døpt 1. søndag i advent 1762. Trolovet 22.8.1797, gift 31.10.1797 med Ole Østensen Mjør. Ole døde kort tid etter. Ved folketellingen i 1801 bodde Agnete hos sin bror Ole på Raknerud, enke, arbeidet med håndarbeide. Død 1.2.1843, legd på Bjørge. Ingen barn.
  2. Ole Pedersen Raknerud. Døpt 3. søndag etter hellige tre kongers dag 1765. Gardbruker på Raknerud ved folketellingen i 1801. Død på Raknerud 9.1.1838. Trolovet 7.11.1794, gift 29.12.1794 med Kirsti Olsdtr. Bjørge. Hun ble født ca. 1768, død på Raknerud 30.11.1816, oppgitt å være 53 år. Ole og Kirsti hadde disse barna:
    - Lars Olsen Raknerud, døpt 6. søndag etter trinitatis 1795. Reiste 1819 odelssak mot Lars Halvorsen Raknerud og Erik Halvorsen Raknerud (se mer under avsnittet om Erik Halvorsen Raknerud). Lars døde ugift på Raknerud, det ble holdt skifte 25.4. og 30.10 1838, arvingene var hans tre søsken.
    - Ole, døpt 4. søndag i faste 1801.
    - Maren, døpt 23.9.1804.
    - Peder, døpt 11.1.1806.
  3. Kirsti. Døpt 3. søndag etter hellige tre kongers dag 1765. Tvilling med Ole. På Raknerud, ugift, da det ble holdt skifte etter faren 1796. Senere gift med en Knud. I skiftet etter tanten Kari Amundsdtr. 1828/1829 (se nedenfor) ble det oppgitt at hun var død og hadde ett barn:
    - Mari Knudsdtr. 23 år (dvs. født ca. 1805).
  4. Lars. døpt 2. påskedag 1767, begravet skjærtorsdag 1768, 1 år.
  5. Dødfødt barn. Begravet 22. søndag etter trinitatis 1768.
  6. Lars. Hjemmedøpt, tvilling med nr. 5, begravet samme dag.
  7. Mari. Døpt 15. søndag etter trinitatis 1769, begravet 6. søndag etter trinitatis 1770, 6 måneder.
  8. Mari. Døpt 3. søndag etter påske 1771. Ved skiftet etter faren i 1796 oppgitt å være gift med sagmester Ole Andersen.
  9. Lars. Hjemmedøpt, bekreftet i kirken 24. søndag etter trinitatis 1773. Død 8 dager, begravet 1. søndag i advent 1773.
  10. Kari. Tvilling med nr. 9, død 2 dager, begravet samtidig.
  11. Lars. Døpt 1. søndag etter hellige tre kongers dag 1775, begravet 26.9.1784, 9 år.
  12. Amund og
  13. Erich. Tvillinger, døde 4 dager gamle, begravet 1. søndag etter hellige tre kongers dag 1778.
  14. Erich. Døpt 1.11.1778, begravet 3. søndag etter trinitatis 1781, 2 1/2 år (kalt Kari ved begravelsen ??).
  15. Kari. Døpt 28.10.1781, oppført i skiftet 1796 (14 år), hos moren ved folketellingen i 1801 (19 år).
  16. Anne. Døpt 16. søndag etter trinitatis 1784, oppført i skiftet i 1796 (10 år), hos moren ved folketellingen i 1801 15 år). I skiftet etter tanten Kari Amundsdtr. 1828/1829 (se nedenfor) oppgis det at hun var gift med Knud Gulbrandsen Holmseie.

28.7.1761 ble det tinglyst et skjøte datert 29.11.1760 fra Peder Iversen, med hustru Anne Hendrichsdtr.s samtykke, til Peder Amundsen på halvdelen i Raknerud, av skyld 1/2 skippund byggmel med bygsel, med halvdelen i husværene Raknerudstuen og Brenna og kvernbruk, for 312 riksdaler.

28.7.1761 ble det tinglyst et pantebrev datert 12.12.1760 fra Peder Amundsen Raknerud til generalconducteur Hammer for 312 riksdaler (som han lånte for å betale halvdelen i Raknerud, til Peder Iversen), etter 5% med pant i denne halvdel i Raknerud, av skyld 10 lispund tunge med underliggende to husvær Raknerud-stuen og Brenna, dessuten i to kvernstøer og i alt løsøre, 1. prioritet.
Avlyst og mortifisert 9.8.1776.

27.6.1793 ble det tinglyst en obligasjon datert 1.4.1793 fra Peder Amundsen Raknerud til jomfru Anne Høen for 170 riksdaler etter panteobligasjon av 1.4.1776, og nå for 193 riksdaler (med innestående renter), tilsammen 263 riksdaler (!?), à 4%, med pant i 1/4 i Raknerud av skyld 1 fjerding tunge med bygsel, dessuten pant i løsøre: 1 hest, 4 kyr, 8 voksne sauer, 3 voksne svin med alle andre små og stor krøtter, gårdsredskap, 1 jernskodd bordslede med fullt behør, 3 seler, 2 ridesaler, 2 ahler (= arder?), 2 gryter, 1 takke med bakstegang, bryggegang og 1 stort nytt kar i kobbertinn og alle Træ Bohave, såvelsom avl og avgrøde i dette og alle tilstundende og påfølgende år.

 

Amund Amundsen Raknerud. Født på Raknerud, døpt 20.8.1742. Konfirmert søndag etter nyttår 1762, bodde da på Gamme. Bodde på Gamme 1762, Melbostad 1765 og 1768, Raknerud da han giftet seg i 1770 og senere. Gardbruker på Raknerud, enkemann ved folketellingen i 1801. Trolovet 25.8.1770, gift 25.10.1770 med Inger Poulsdtr. Stubstad. De hadde ingen barn. Hun døde på Raknerud, 60 år, begravet 1.3.1800. Amund ble gift 2. gang i Jevnaker 8.3.1801 med enke Valborg Poulsdtr. Flatla. Hun bodde på Flatlaeie hos Lars Henrichsen (Amunds nevø) ved folketellingen i 1801, enke, 37 år, inderst.

 

Mads Amundsen. Født på Raknerud, døpt 17.1.1745. Bodde på Raknerud i 1765 og 1767, på Melbostad i 1778.
Det kan ha vært han som er nevnt i kirkeboka for Jevnaker/ Lunner 30.9.1770: Døbt et uægte barn Peder, Moderen Guri Erichsdtr. Kiørven som udlagd til Barnefader Soldat Mads Amundsen Bølken som i vaar ble comanderet til København.
Mads er oppført sammen med sine tre barn som arvinger i skiftet etter hans søster Kari Amundsdtr. 1828/1829 (se nedenfor). Navnet på kona er ikke oppgitt, heller ikke hvor han bodde da. Ingen av barna er født på Hadeland. Barn oppført i nevnte skifte:

  1. Lars Madsen, myndig.
  2. Mari Madsdtr., gift med Johannes Ottesen.
  3. Pernille Madsdtr., gift med en høker i Christiania. (Ei Pernille Madsdtr. ble gift i Christiania Domkirke 24.4.1824 med Oluf Thobroe, uvisst om dette er samme person).

 

Kari Amundsdtr. Stenerud. Født på Raknerud, døpt 15. søndag etter trinitatis 1747. Konfirmert Dominica quasi modo geniti 1763, hun bodde da på Raknerud. Bodde på Molden 1765, Sørum 1767. Trolovet 16.7.1775, gift 2.11.1775 i Lunner med Peder Erichsen. Han ble født på Ballangrud, døpt 3.5.1750, soldat og bodde på Skøyen da de trolovet seg, på Bolken da de giftet seg. De bodde på Bolken 1776, Ulveneie 1783 og 1785, på Stenerud i Lunner ved folketellingen i 1801, Peder var da jordbruker og bonde. Erich døde i 1828. Det ble holdt skifte etter Kari og Peder 19.12.1828 og 13.10.1829. De hadde ingen livsarvinger, arvingene var deres respektive søsken og deres barn/barnebarn.
Kari og Peder hadde bare et barn:

  1. Ingebor, døpt 4.2.1776, død på Stenerud, begravet 13.3.1796, 20 år.

Agnete Amundsdtr. Flatlaeie. Født på Raknerud, døpt Maria bebudelsesdag 1753. Hun bodde på Kjørven i Lunner da hun giftet seg. Død 6.11.1837, legdslem på Rud. Trolovet 30.11.1777, gift 28.12.1777 i Lunner med Henrich Gulbrandsen Skøyenhagen. Han ble født 1755 og døde 1828. De bodde på Skøyenhagen 1778, Volla 1780, Hagaeie 1783 og 1785, Volla 1791, Hagaeie 1796 og på Flatlaeie ved folketellingen i 1801 (husmannsfolk med jord). Agnete og Henrich hadde disse barna:

  1. Gulbrand. Hjemmedøpt, bekreftet i kirken 19.7.1778. Gift 26.12.1801 med Barbro Ellingsdtr. Hun ble født 1775.
  2. Lars. Døpt 28.5.1780. Gift 29.12.1800 med Marte Hansdtr. Hun ble født ca. 1777. Indsidder og dagleyer på Flatlaeie ved folketellingen i 1801.
  3. Ingebor. Døpt 28.9.1783, begravet 9.5.1784, 5 1/2 måneder.
  4. Peder. Døpt 20.3.1785. Gift 6.1.1813 med Sigri Christensdtr.
  5. Mari. Døpt 2.10.1791. Gift 15.10.1820 med Paul Gulbrandsen Klypen.
  6. Ingeborg. Døpt 10.1.1796. Gift 11.12.1825 med Niels Iversen.

 

Torger Amundsen Melbostadeie. Født på Raknerud. Døpt 6. søndag etter påske 1756. Konfirmert 1. søndag etter nyttår 1773. Bodde på Melbostad i 1775, antakelig som tjenestgutt. På Melbostadeie da han giftet seg 1777 og senere. Husmann med jord ved folketellingen i 1801. Død på Grinieie 23.5.1817, legdslem. Trolovet 14.10.1777, gift 1. gang 13.11.1777 med Maren Olsdtr. Hun ble født ca. 1754, begravet 9.7.1796, oppgitt å være 42 år. Torger og Maren hadde disse barna:

  1. Anne, døpt 9. søndag etter trinitatis 1778. I skiftet etter tanten Kari Amundsdtr. 1828/1829 (se ovenfor) oppgitt å være gift med Paal Evensen Lynneeie.
  2. Lars, døpt 24.2.1788, hos faren og stemoren i 1801.
  3. Mari, døpt 8. søndag etter trinitatis 1796, død 6 uker, begravet 28.11.1796.
  4. Olia, tvilling med Mari, døpt samme dag.

Torger ble trolovet 8.9.1796, gift 2. gang 27.10.1796 med Anne Olsdtr. Hun ble født ca. 1762, oppgitt å være 39 år i 1801. Død på Grinieie 27.12.1816. Torger og Anne hadde disse barna:

  1. Joen Torgersen Lunnereie. Døpt 6. søndag etter påske 1797. Hos foreldrene ved folketellingen i 1801. Død 28.12.1875. Gift 21.6.1823 med Mari Handsdtr. Ulverud. Hun ble født i 1795 på Melbostadeie, men foreldrene flyttet senere til Ulverud. De hadde bl.a. sønnen
    - Anders Johnsen Vestengen, født 20.10.1835, død 4.12.1905.
  2. Martin, døpt 22. søndag etter trinitatis 1799, hos foreldrene ved folketellingen i 1801.
  3. Maren, døpt 16. søndag etter trinitatis 1803. Gift 7.1.1830 med Ole Pedersen Helmen.
  4. Berthe, døpt 23.8.1807.

8.10.1804 ble det holdt auksjon over garden Melbostad som hadde tilhørt justisråd og generalkonduktør Christopher Andersen Hammer (1720-1804). Garden ble kjøpt av Lars Pedersen Bjerke.
Huusmanden Torger Amundsen Ringen mødte, og ved Auctionen foreviiste een Ham af afdøde Sl. Justitz Raad Hammer, under 14de April 1803, meddeelt Contract hvorefter han bliver berettiget, for sig og Kones Livstid at bruge Pladsen Ringen mod 14 d 1 s Aarlig leje, med videre Contracts Indhold, der er tinglyst 11te Augusti 1804 og ved Auctionen blev oplæst og bekjendtgjort.

Lars Amundsen Vieneie. Døpt trinitatissøndag 1758. Uekte barn av Amund Larsen Raknerud og Siri Pedersdtr. Husmann med jord under Vien, 40 år, ved folketellingen i 1801. Trolovet 11.2.1787, gift 10.4.1787 med Karen Jensdtr. Hun bodde da på Gamkinn. Født ca. 1750, 51 år i 1801. De bodde på Gamkinn 1787, Gautvedteie 1788, Grimsrudeie 1789 og 1791, Klæstadeie 1795, Grimsrudeie 1797 og altså på Vieneie 1801. De hadde disse barna:

  1. Peder, født 4.8.1787, død 9 måneder, begravet 27.4.1788.
  2. Siri, døpt 12. søndag etter trinitatis 1789, død 9 måneder, begravet 4.7.1790.
  3. Berthe, døpt langfredag 1791, hos foreldrene i 1801.
  4. Lars, døpt 1. søndag etter hellige tre kongers dag 1795, hos foreldrene i 1801.
  5. Peder, døpt 18. søndag etter trinitatis 1797, hos foreldrene i 1801.

 

 

Erich Amundsen Raknerud

Erich Amundsen Raknerud. Født på Raknerud, døpt 2. påskedag 1750. Konfirmert 1. søndag etter nyttår 1768, bodde da på Raknerud. Død på Raknerud 11.12.1810. Det ble holdt skifte 22.1.1811. Trolovet 2.1.1776, gift 3. påskedag 1776 med:
Kari Halvorsdtr. Raknerud. Født på Helmeneie. Døpt 1. søndag i faste 1754. Foreldrene flyttet til Ulverud ca. 1758. Konfirmert 1769, bodde da på Ulverud. Død på Raknerud 5.1.1839. Karis foreldre var Halvor Olsen Lyngstad (født ca. 1720, død 18.2.1809) og Maren Nielsdtr. Lyngstad (født ca. 1720, død 28.9.1819). De bodde på Ulverud en tid, men flyttet til Lyngstad og begge døde der.
Erich og Kari bodde på Raknerud ved folketellingen i 1801.
De hadde disse barna:

  1. Lars Eriksen Raknerud, døpt 22.9.1776, død 5.4.1840 (se nedenfor).
  2. Halvor Eriksen Raknerud, døpt 28.10.1781, død 4.8.1870 (se eget avsnitt).
  3. Maren Eriksdatter Lieker, døpt 26.12.1789 (se nedenfor).

27.6.1793 ble det tinglyst et skjøte datert 20.3.1793 fra Ane Johansdtr. Høen, boende på Lyngstad, til Erich Amundsen Raknerud, på 1/4 i Raknerud, av skyld 1 fjerding tunge med bygsel, for 261 riksdaler.

27.6.1793 ble det tinglyst en obligasjon datert 20.3.1793 fra Erich Amundsen Raknerud til jomfru Høen, for 261 riksdaler à 4%, med pant i 1/4 i Raknerud, av skyld 1 fjerding tunge med bygsel, dessuten pant i løsøre, hester, fe og avling, 1. prioritet.

 

Lars Eriksen Raknerud. Født på Raknerud. Døpt 22.9.1776. Konfirmert 15. søndag etter trinitatis 1791, bodde da på Raknerud. Hos foreldrene på Raknerud ved folketellingen i 1801. Han var artillerist og bodde på Raknerud da han giftet seg. Død på Raknerud 5.4.1840, gårdmann, 63 1/2 år. Det ble holt skifte 9.5.1840 og 15.4.1841. Oppført i matrikkelen av 1839 som eier av Raknerud, matrikkel nr. 242 løpenr. 398. Gift 20.10.1801 med Kierstie Gulbrandsdtr. Helgaker. Hun var født ca. 1784, død på Raknerud 28.7.1854, vilkårskone. Hun var datter av Gulbrand Erichsen og Marthe Erichsdtr. Helgaker. Lars og Kierstie hadde disse barna:

  1. Marthe Larsdtr. Døpt 6. søndag etter påske 1802. Gift 18.12.1827 med Gulbrand Christensen Hval. De bodde på Raknerud da deres første barn ble født:
    - Lars, født 28.2.1830, død 8.4.1830.
    I skiftet etter Maris far ble det oppgitt at de bodde på Surka.
  2. Kari Larsdtr. Hvindeneie. Døpt skjærtorsdag 1804. Gift 5.4.1830 med Poul Iversen Glorud. I skiftet etter Karis far oppgitt å bo på Hvindeneie.
  3. Elina Larsdtr. Hellandseie. Døpt 29.2.1808. Kalt Helene i skiftet etter faren, oppgitt å bo på Hellandseie og gift med Lars Larsen.
  4. Erik, født 16.5.1811, død 25.8.1819.
  5. Gulbrand Larsen Raknerud. Født 16.7.1814, død på Raknerud 10.10.1881. Gift 2.1.1841 med Maren Kristoffersdtr. Hun ble født 1821, ved vielsen oppgitt å være 20 år, født på Teslo (i Brandbu) og datter av Christoffer Larsen. Hun døde på Raknerud 25.8.1893, slagtilfælde, nyresygdom. Det ser ikke ut til at Gulbrand og Maren hadde noen barn. De bodde på Raknerud, matrikkel nr. 242, løpenr. 398.
  6. Lars Larsen Raknerud. Født 13.12.1816, død 31.8.1864. Gift med sitt søskenbarn Kari Halvorsdtr. Raknerud (se under avsnittet om Halvor Eriksen Raknerud).
  7. Halvor, født 20.1.1821, død 14.2.1821.
  8. Erik, født 21.1.1822, død 14.2.1822.
  9. Anders Larsen Raknerud. Født 28.4.1825, død på Raknerud 26.3.1863, tjenestedreng. Ugift.

Maren Eriksdtr. Lieker. Født på Raknerud, døpt 26.12.1789. Hos foreldrene på Raknerud ved folketellingen i 1801. Konfirmert 18. søndag etter trinitatis 1804. Hun bodde på Raknerud da hun giftet seg. Gift 4.4.1816 med Jens Andersen Volla. Han ble født på Haga i Lunner, døpt 28.3.1784. Maren og Jens bodde på Volla i Lunner da de tre første barna ble født, på Lieker i 1823. De hadde disse barna:

  1. Ingebor, født 3.1.1817.
  2. Kari, født 31.12.1818.
  3. Anne, født 16.3.1821.
  4. Erik, født 18.5.1823.

 

 

Halvor Eriksen Raknerud

Halvor Eriksen Raknerud. Født på Raknerud, døpt 28.10.1781. Konfirmert 19. søndag etter trinitaits 1796, 15 1/2 år (det står i kirkeboka at han bodde på Ragnilrud, men det må være skrivefeil for Ragnerud). Hos foreldrene på Raknerud ved folketellingen i 1801. Død på Raknerud 4.8.1870. Gift 7.12.1820 med:
Maren Larsdtr. Raknerud. Født 1798, dåpen er glemt innført i kirkeboka. Hun var 3 år ved folketellingen i 1801, foreldrene var da tjenestfolk på Melbostad hos justisråd Hammer. De bygslet senere en av Lyngstadgardene, kjøpte den i 1824. Hennes foreldre var Lars Sørensen Lyngstad (1754-1841) og Anne Jensdtr. Lyngstad (1772-1841). Død på Raknerud 5.4.1869.
Halvor og Maren hadde disse barna:

  1. Kari Halvorsdtr. Raknerud, født 20.8.1821, død 17.12.1868 (se nedenfor).
  2. Lars Halvorsen Raknerud, født 30.1.1823, død 29.8.1896 (se eget avsnitt).
  3. Erik Halvorsen Raknerud, født 15.5.1826, død 31.1.1904 (se eget avsnitt).
  4. Anne Halvorsdtr. Raknerud, født 13.1.1830, konfirmert 20.10.1844, hos foreldrene på Raknerud, ugift, ved folketellingen i 1865.
  5. Marthe Halvorsdtr. Bjørgeeie, født 25.9.1832 (se nedenfor).
  6. Halvor Halvorsen Raknerud, født 24.4.1841 (se nedenfor).

I matrikkelen av 1839 er Halvor oppført som eier av Raknerud, matrikkel nr. 242, løpenr. 397 og 399.

23.7.1819 ble det holdt odelssak på Raknerud. Lars Olsen hadde ved prokurator Breien innstevnet Lars og Halvor Eriksønner angående citantens odelsrett til garden Raknerud. De innstevnede vitner, Peder Olsen Børmarken, Tron Halvorsen Fagerholt, Ole Hansen Vien, Kari Pedersdtr. Egge og Mari Jacobsdtr. Eggeeie forklarte at citantens far Ole Pedersen Raknerud solgte den påstevnede del av garden Raknerud til de innstevnedes far Erik Amundsen. Citantens bestefar, Peder Amundsen eide og brukte denne del av garden. Saken ble utsatt til 31.8.

31.8.1819 fortsatte saken. Prokurator Breien framla et skjøte til citantens bestefar, Peder Amundsen, tinglyst 1761, samt utdrag av skiftet etter Peder Amundsen av 1796. Etter de innstevnedes begjæring ble saken utsatt til 2.10.

2.10.1819 ble det sluttet forlik: Lars og Halvor Erikssønner Raknerud forplikter seg, uten å erkjenne citantens rett til garden Raknerud, til å skjøte og hjemle citanten Lars Olsen den del av garden Raknerud, som kalles Heggerud, som hans far Ole Pedersen har i brukelig føderåd samt omtrent to mål åker og et stykke høyland og et myrstykke, tilsammen 1 1/2 mæling. Dog skal intet av dette tiltredes av Lars Olsen før Ole Pedersen er avgått ved døden. Lars Olsen bekoster de fornødne dokumenter. Partene hver sine utgifter til prosessen.

 

Kari Halvorsdtr. Raknerud. Født 20.8.1821, død 17.12.1868. Bodde på Raknerud hele sitt liv. Konfirmert 18.9.1836. Ved folketellingen i 1865 var hun enke, husmor, gardbruker og selveier på Raknerud matrikkel nr. 242 løpenr. 397b. Hun ble gift 5.4.1841 med sitt søskenbarn Lars Larsen Raknerud. Han ble født 13.12.1816, død 31.8.1864. Sønn av Lars Erichsen Raknerud (se ovenfor). Kari og Lars hadde disse barna:

  1. Lars, født 23.1.1842, død 8.11.1848.
  2. Marthe, født 13.8.1844, død 3.11.1844.
  3. Halvor, født 24.10.1845, død 5.11.1845.
  4. Erik, tvilling med Halvor, død samme dag.
  5. Kari, født 31.12.1846.
  6. Marthe Larsdtr. Vieneie, født 31.12.1846, tvilling med Kari. Konfirmert 2.6.1861. Gift 28.1.1875 med Anders Eriksen. Han ble født 2.2.1837 på Skjervumeie, bodde på Raknerudeie da de giftet seg. Marthe og Anders bodde på Raknerudeie 1875-1885, på Vieneie 1887. De hadde disse barna:
    - Karen Maria, født 5.3.1875.
    - Lars, født 11.3.1877.
    - Edvard, født 3.11.1879.
    - Gudbrand, født 19.10.1882.
    - Kristian Anton, født 7.3.1885.
    - Martin, født 6.7.1887.
  7. Lars Larsen Raknerud. Født 16.4.1849, konfirmert 25.5.1863, død 1.12.1868.
  8. Anne, født 10.5.1851, død 18.5.1852.
  9. Anne Larsdtr. Raknerud. Født 1.6.1853, død 26.1.1878, ugift.
  10. Halvor Larsen Raknerud. Født 27.6.1856. Konfirmert 4.6.1871. Gift 14.4.1880 med Gudbjør Gulbrandsdtr. Volla fra Lunner. Hun ble født 1860. De utvandret til Amerika 1880.
  11. Elina, født 23.6.1858, konfirmert 25.5.1873.
  12. Lise, født 14.2.1861, konfirmert 30.5.1875.

 

Den delen av Raknerud som Lars Larsen og Kari Halvorsdtr. Raknerud hadde, ble senere delt og solgt til Kristen Torgrimsen og Erik Halvorsen Raknerud (se under avsnittet om Erik Halvorsen Raknerud).

 

Marthe Halvorsdtr. Bjørgeie. Født på Raknerud 25.9.1832. Konfirmert 6.6.1847. Gift 21.11.1854 med Peder Larsen Grinieie. Han ble født ca. 1826. De bodde på Grinieie 1855 og 1857, Raknerudeie (Raknerudbrenden) 1859-1865. Bjørgeeie 1869. Peder var snekker og eier av Raknerudbrenden i en periode, må ha solgt bruket senere, var husmann under Bjørge i 1869. Marthe og Peder hadde disse barna:

  1. Lars, født 9.8.1855.
  2. Halvor, født 9.12.1857.
  3. Marthe, født 26.11.1859.
  4. Maren, født 8.9.1862.
  5. Elina, født 21.9.1864, død 27.9.1864.
  6. Edvard, født 12.10.1865.
  7. Anne, født 15.6.1869.

 

Halvor Halvorsen Raknerud. Født på Raknerud 24.4.1841. Konfirmert 3.6.1855. Død etter 1917. Gift 14.4.1864 med Kari Arnesdtr. Teslo. Hun ble født 12.10.1842 på Bleken, kom senere sammen med foreldrene til Teslo. Halvor og Kari bodde på Teslo da det første barnet ble født, på Raknerud ved folketellingen i 1865. Emigrerte 2.5.1866 med skipet "Belgien" og kom i land i Quebec. Bodde to år i Waupaca i Wisconsin, et år i Winneshiek County i Iowa, senere i Polk County i Wisconsin. Farmere, medlemmer av den Forenede Kirke. De hadde disse barna:

  1. Halvor, født 25.9.1864.
  2. Anton, født 1.7.1867.
  3. Helene Marie, født 10.5.1870.
  4. Ludvig, født 19.1.1874.
  5. Emma Amalie, 30.5.1876.
  6. Mina Caroline, født 9.1.1880.
  7. Anna Lovise, født 15.8.1883.
  8. Carl Edvin Alfred, født 10.9.1888.

 

 

Lars Halvorsen Raknerud

Lars Halvorsen Raknerud. Født på Raknerud 30.1.1823. Konfirmert 8.10.1837. Gardbruker på Raknerud, matrikkelnr. 242 løpenr. 393 ved folketellingen i 1875. Død på Raknerud 29.8.1896, død av mavekreft. Gift 18.10.1849 med Kari Andersdtr. Børmarken. Hun ble født på Børmarken 26.1.1829. Foreldre Anders Christensen og Kari Povelsdtr. Børmarken. Død på Raknerud 14.5.1898, død av gigt. Lars og Kari hadde disse barna:

  1. Kari Norseth, født 9.12.1849 (se nedenfor).
  2. Marthe, født 11.8.1851, konfirmert 24.5.1866, utvandret til U.S.A.
  3. Halvor, født 26.7.1853, død 11.1.1854, ihjellagt af moderen.
  4. Anne Larsdtr. Raknerud, født 28.10.1854, død 15.5.1915, (se nedenfor).
  5. Halvor Larsen Raknerud, født 30.8.1857. Konfirmert 2.6.1872. Raknerud, hjelper faren, ved folketellingen i 1875. Ugift.
  6. Mari, født 15.8.1861, konfirmert 28.5.1876, utvandret til U.S.A.
  7. Lise Larsdtr. Heggen, født 9.12.1864 (se nedenfor).
  8. Kristine, født 29.3.1867, død 18.7.1868.
  9. Kristine Larsdtr. Blisten, født 30.9.1869, død 7.6.1948 (se nedenfor).

 

Kari Norseth. Født på Raknerud 9.12.1849. Konfirmert 24.5.1864. Utvandret til U.S.A. Gift med en Norseth (kjenner ikke fornavn). De hadde disse barna:

  1. Lizzi Norseth, ugift.
  2. Carl Norseth.
  3. Hyram Norseth.
  4. Lillian Skelton, gift med Clifford Skelton. Barn:
    - Marilyn
    - Ralph

Anne Larsdtr. Raknerud. Født på Raknerud 28.10.1854. Konfirmert 30.5.1869. Død på Raknerud 15.5.1915, død av kræft. Gift 26.10.1874 med Kristen Torgrimsen Smedstua. Han ble født 8.12.1848 på Smedstua i Lunner. Død 13.5.1942. Kristen var smed og gardbruker på Vestgarden Raknerud (gårdsnr. 228 bruksnr. 5).
Han kjøpte halvparten av den Rakneud-garden som Lars Larsen og Kari Halvorsdtr. hadde (matrikkel nr. 242, løpenr 387b) (se mer under avsnittet om Erik Halvorsen Raknerud). Anne og Kristen hadde disse barna:

  1. Torgrim Raknerud. Født 12.12.1874. Død 3.11.1912. Ugift.
  2. Lars Raknerud. Født 26.3.1876. Død 18.12.1939. Overtok Vestgarden Raknerud etter faren. Gift 6.10.1899 med Marthe Ringdalen. Hun var datter av Iver Olsen Ringdalen. Født 14.2.1877, død 26.2.1957. Lars og Marthe hadde disse barna:
    - Anders, født 7.12.1899, død 2.4.1900.
    - Kristian Alfred Raknerud, født 31.12.1901. Overtok Vestgarden Raknerud. Gift 1. gang med Martha Kruggerud, barn: Lars Raknerud født 1930. Gift 2. gang med Nelly Gansmoe, barn: Nanne Karin Julie Holten, født 1940.
    - Iver Raknerud, født 8.9.1903, død 24.12.1988, gift med Martha Espen.
    - Anne Bertine Sønsteby, født 29.7.1911, gift med Hans Sønsteby.
    - Tora Ringdal, født 19.9.1914, gift med Arne Ringdal.
  3. Kjersti Blekkerud, født 14.4.1878, død 5.11.1955. Hun ble gift 16.6.1903 med Hans Andreas Blekkerud. Han ble født 12.5.1876 og døde 14.3.1958. De hadde følgende barn:
    - Anna Karoline Eriksen, født 17.8.1903, død 1989, gift med Øyvind Eriksen.
    - Anders Blekkerud, født 1905, død 1995, gift med Valborg Dahl.
    - Ingeborg Wøyen, født 1908, gift med Normann Wøyen.
    - Helga Kristine Sveen, født 1913, gift med Johannes Sveen.
    - Karsten Blekkerud, født 1916, gift med Nelly Brekke.
    - Ole Blekkerud, født 1918, gift med Marie Runden.
    - Liv Jelstad, født 1921, gift med Kåre Jelstad.
  4. Kari Bergli. Født 26.11.1880. Gift 6.4.1900 med Johan Bergli. Han ble født 1873, maler. De hadde disse barna:
    - Halvdan Bergli, født 24.8.1900, død 1986, gift med Jorun.
    - Kolbjørn Bergli, født 4.12.1901.
    - Anders Bergli, født 1.8.1904.
    - Arnt Bergli, født 4.2.1907.
    - Jenny Karoline Ringheim, født 5.1.1910, gift med Alf Ringheim.
    - Thoralf Bergli, født 30.9.1913, død 23.11.1998, gift med Helga Marie.
  5. Anne Marie Heggen. Født 6.9.1883. Gift 18.2.1905 med Olaf Heggen. Olaf ble født 1882. Jordarbeider i 1907, skogsbestyrer i 1910. Anne Marie og Olaf hadde disse barna:
    - Ole Heggen, født 25.4.1905, gift med Karin Stadstad. - Anna Karoline Berg, født 18.9.1907, gift med Charles Berg.
    - Martha Heggen, født 28.2.1910, ugift.
    - Thora Front, gift med Karl Front.
    - Kåre Heggen, gift med Anna Velsand. Kåre ble gardbruker på Raknerud (gardsnr. 228 bruksnr. 5), tok garden på odel 1930. Barn: Olaf Heggen, født 1942.
    - Gunvor Thoresen, gift med Einar Thoresen.
    - Oddmund Heggen, gift med Gunvor Ryen.
    - Karen Sem, gift med Martin Sem.
    - Margrethe Dynna, gift med Thorstein Dynna.
    - Lars Heggen, gift med Marie Lunder.
  6. Anders, født 24.11.1885, død 3.11.1891, død av difteri/strubehoste.
  7. Halvor Raknerud. Født 22.6.1888, død 1.10.1966. Gift med Astri. Barn:
    - Roger Raknerud.
  8. Alma Karoline Raknerud, født 23.12.1891, død 26.8.1916, ugift.
  9. Andrine Raknerud, født 30.1.1894, død 17.6.1941, ugift.

 

Lise Larsdtr. Heggen. Født på Raknerud 9.12.1864. Konfirmert 8.6.1879. Gift med John Olsen Heggen. Han ble født 1867. Lise og John utvandret til Amerika (John i 1891). De kom tilbake til Norge og kjøpte garden Bjertnes i Jevnaker (gardsnr. 161, bruksnr 3) i 1898. De hadde disse barna:

  1. Lisa Gamkinn.
  2. Marie Bergsrud. Født 18.3.1898. Gift 1919 med Anders Bergsrud. Han ble født 1892 og var gardbruker på Bergsrud i Vestre Gran (gardsnr.211, bruksnr. 1, 2 og 3). De hadde disse barna:
    - Lars Begsrud, født 1919.
    - John Bergsrud, født 1921.
    - Kirsten, født 1922.
    - Arve Bergsrud, født 1925.
    - Liv, født 1926.
    - Ragnhild, født 1930.
    - Gundbjørg, 1932.
    - Anna-Marie, født 1936.
  3. Karin Mjør. Født 24.9.1899. Gift 1922 med Magnus Mjør. Han ble født 1894, gardbruker på Mjør i Gran (gardsnr. 223 bruksnr. 1). De hadde disse barna:
    - Sofie, født 1922.
    - Petter Mjør, født 1924.
    - Lise, født 1925.
    - John Mjør, født 1927.
    - Magnhild, født 1931.
    - Kåre Mjør, født 1934.
  4. Olga Sogn. Født 24.9.1901.
  5. Hilda Kjekshus. Født 4.4.1903. Gift med Magnus Kjekshus.
    Barn:
    - Jorunn.
    - Per.
  6. Ole Bjertnæs. Født 22.12.1904. Barn:
    - Jon Bjertnæs.
    - Martin Bjertnæs.
    - Helge Bjertnæs.
  7. Gudrun Sogn.

 

Kristine Larsdtr. Blisten. Født på Raknerud 30.9.1869. Konfirmert 5.10.1884. Død 7.6.1948. Gift 29.6.1894 i Johannes kirken i Kristiania med Johannes Andersen Blisten fra Lunner. Han ble født på Munkerud 14.11.1870 og døde 2.8.1936. De hadde disse barna:

  1. Anders Blisten. Født 2.3.1895, død 11.11.1984. Gift 1. gang med Inga Ulsrud. Hun ble født 11.6.1897, død 10.4.1940. De hadde disse barna:
    - Ingeborg Nedreseter, født 16.12.1921, død 20.3.1969, gift med Jens Nedreseter.
    - Kristine Rustad, gift med Peder Rustad.
    - Johannes Blisten, gift med Rakel.
    - Lars Blisten.
    - Ingrid.
    - Anne Lise, gift med Oscar.
    - Solveig Hovland, gift med Magne Hovland.
    - Harald Blisten, gift med Kari.
    - Rolf, død ca. 5 år.
    Anders ble gift 2. gang med Martha Aure fra Nordre Land. De hadde ingen barn.
  2. Lars Blisten. Født 16.10.1896. Gift 1. gang med Borghild Kruggerud. Gift 2. gang med Anna Sandberg.
  3. Karl Blisten. Født 10.4.1900. Gift med Alma Braastad. Barn:
    - Solveig Haugen, gift med Ole-Gustav Haugen.
  4. Anne Marie Raknerud. Født 6.1.1903. Gift med Kristian Alfred Raknerud (se under avsnittet om Erik Halvorsen Raknerud).
  5. Peter Halvard Blisten. Født 13.3.1905, død 27.4.1992. Bodde på Roa, ansatt i NSB som elektroformann. Gift med Hjørdis Lie. Hun ble født 28.8.1910 og døde 10.8.1992. Barn:
    - Øivind Blisten, født 18.8.1931, gift med Eva Horgen, født 12.4.1933. Skilt.
  6. Janna Karoline Riis. Født 17.9.1907, gift med Rolf Riis. Barn:
    - Randi.
  7. Martha Haga. Født 22.6.1906. Gift med Olaf Haga. Han ble født 28.6.1906 og døde 1.1.1992. Barn:
    - Ole Haga.
    - John Haga, gift med Odveig.
    - Solveig.
    - Kjell Haga.
  8. Ragna Mathilde Blisten. Født 16.6.1914, død 12.1.1993. Gift med Hans Blisten. Barn:
    - Grethe.
    - Thor Blisten. Født 24.7.1950, død 24.1.1994.
    - Rolf Blisten.
    - Ingeborg.

 

 

Erik Halvorsen Raknerud

Erik Halvorsen Raknerud. Født på Raknerud 13.5.1826. Konfirmert 4.10.1840. Musketer da han giftet seg. Død 31.1.1904. Gift 30.11.1854 med:
Kirsti Eriksdtr. Raknerud. Født på Teslo i Brandbu 24.1.1831. Død 14.2.1895, død av lungebetændelse. Kirsti var datter av Erik Olsen Teslo (1795-1884) og Anne Johansdtr. Teslo (1803-1873).
Erik og Kirsti var tremenninger, Eriks farmor Kari Halvorsdtr. Raknerud var søster til Erik Olsen Teslos far Ole Halvorsen Gromstadeie.
Erik var gardbruker på Raknerud. I matrikkelen av 1886 oppført som eier av Raknerud (matrikkel nr. 242 løpenr. 397 = nytt gardsnr. 228 bruksnr. 1).
Erik og Kirsti hadde disse barna:

  1. Maren, født 23.7.1855, død 13.8.1855.
  2. Anne Eriksdtr. Raknerud, født 20.7.1856, død 25.9.1880 (se nedefor).
  3. Maren Eriksdtr. Tveten, født 26.1.1859 (se nedenfor).
  4. Halvor, født 1.12.1860, død 28.5.1862.
  5. Helene Eriksdtr. Raknerud, født 23.5.1863 (se nedenfor).
  6. Halvor Eriksen Raknerud, født 23.7.1865, død 6.8.1960 (se nedenfor).
  7. Lars Eriksen Raknerud, født 28.9.1867 (se nedenfor).
  8. Edvard Eriksen Raknerud, født 4.10.1873, død 31.1.1904 (se nedenfor).

14.10.1880 ble det holdt delingsforretning på Raknerud. Aar 1880 den 14 October afholdtes en Delings- og Skyldsætnings-forretning over en af MatrNo 242 Gaardparten Raknerud LNo 397b af Skyld urevideret 1 Daler 5 Skill., revideret 4 Ort 10 Skil. tilhørende Lars Larsens Bo. Denne Forretning foretoges ianledning at Lars Larsens Bo har solgt og afhendet nevnte Eiendom til Christen Torgrimsen og Erik Halvorsen Raknerud, for at Dele og Skyldsætte mellem disse hernevnte Mend. Forretningen foretoges af De af Fogden under 14 October d.A. udnevnte Mend Ole Eriksen Bjørge Thorsten Julsen Gagnum Paal Paalsen Grini og Gunder Gundersen Skjaker. Efterat den hele Eiendom var befaret og paa det nøiagtigste overseet og Eierne vare personlige tilstede og paaviste Grendserne da disse forhen vare indhegnet med Gjerder foretoges ingen Beskrivelse over Grenserne. Skjønsmendene enedes da om følgende at Christen Torgrimsen Parsel faar 1/2 af den ureviderede MatrSkyld og Erik Halvordsen for 1/2 af den ureviderede MatrSkyld saaledes bliver Christen Torgrimsen ureviderede Skyld 2 Ort 14 s: og Erik Halvordsen MatrSkyld bliver 2 Ort 15 s: eftersom Brøkskillingen tillæges Erik Halvorsen Brug og den reviderede Skyld bliver paa hvær 2 Ort og 5 s: Intet nyt felles Brug er inført. - Eierne vare personlig tilstede og erklerede sig for det passerede. - Raknerud 14 October 1880. G. Schiager. P. Grini. Th. J. Gagnum. Ole E. Bjørge. Irettelagt 14/10-80 Norum.

 

Anne Eriksdtr. Raknerud. Født på Raknerud 20.7.1856. Konfirmert 20.7.1856. Død på Raknerud 25.9.1880, død av nærvefeber. Gift 10.4.1877 med Torsten Olsen Munkerud. Han ble født 16.6.1851 på Munkerud i Lunner, gift 2. gang med Annes søster Maren og kom senere til Tveita i Lunner. Anne og Torsten bodde på Munkerud i 1877 og 1878, på Raknerud i 1880. De hadde disse barna:

  1. Ole, født 17.4.1877.
  2. Kjersti, født 2.9.1878.
  3. Birte Marie, født 10.4.1880.

 

Maren Eriksdtr. Tveten. Født på Raknerud 26.1.1859. Konfirmert 25.3.1873. Gift 16.11.1883 med Torsten Olsen Raknerud/Tveten. Han ble født 16.6.1851 på Munkerud i Lunner, gift 1. gang med Marens søster Anne. Han var gardbruker på Raknerud (gardsnr. 228 bruksnr. 4), men solgte garden 1890 til Bertel Sørensen Retrumstøen. Maren og Torsten flyttet da til Tveita i Lunner. De hadde disse barna:

  1. Anders, født 20.12.1883.
  2. Erik, født 25.8.1885.
  3. Hans, født 24.7.1888.
  4. Torvald Marius, født 12.10.1890.
  5. Inga, født 1895.

 

Helene Eriksdtr. Raknerud. Født på Raknerud 23.5.1863 (kalt Elina ved dåpen). Konfirmert 17.6.1877. Gift 20.11.1888 med Engebret Jakobsen Hytta fra Lunner. Han ble født 17.4.1864. Ble gardbruker på Raknerud (gardsnr. 228 bruksnr. 1) etter sin svigerfar, oppført som eier av garden i folketellingen i 1900. Helene og Engebret hadde disse barna, alle født på Raknerud:

  1. Erik Raknerud. Født 15.2.1889, død 20.4.1954. Gift med Inga Høyby, født 12.8.1888, død 3.10.1986. De hadde disse barna:
    - Ingebret Raknerud, gift med Inga Høyer.
    - Helen Løvbrøtte, gift med Anders Løvbrøtte.
    - Mari Bjørkli, gift med Arne Bjørkli.
  2. Gunda Karoline Høyby. Født 12.9.1890. Gift med Halvor Høyby. De hadde disse barna:
    - Mari Holmstykket, født 14.1.1912, gift med Peder Holmstykket.
    - Helen Sørhagen, gift med Erik Sørhagen.
    - Kirsten Høyby.
    - Gunhild Bang, gift med Alf Bang.
    - Iver Høyby, gift med Kari.
    - Ingebret Høyby.
  3. Jacob Raknerud. Født 28.5.1893, død 21.6.1958. Gift med Petra Espen, født 13.1.1900, død 30.8.1979. De hadde disse barna:
    - Ingebret Raknerud.
    - Per Raknerud.
    - Mari Skattum, gift med Peder Skattum.
    - Helen Lyngstad, gift med Karl Lyngstad.
    - Jorun Skattum, gift med Nils Skattum.
    - Hjørdis Viken, gift med Anders Viken.
    - Kirsten Sørum, gift med Arne Sørum.
  4. Kirsti, født 25.1.1897, død 6.2.1897.
  5. Kirsti, født 3.9.1898, død 15.3.1899.
  6. Kristian Alfred Raknerud. Født 29.7.1900, død 18.2.1976. Gift med Anne-Marie Blisten, født 6.1.1903, død 17.10.1951. Hun kom fra Blisten i Lunner, datter av Kristine Larsdtr. Blisten som var av Raknerudslekt (se under avsnittet om Lars Halvorsen Raknerud). Kristian Alfred og Anne-Marie hadde disse barna:
    - Ingebret Raknerud, født 11.1.1927, gift med Paula Bråten, sjåfør for kongefamilen.
    - Johannes Raknerud, gift med Ingeborg Dalen.
    - Kåre Raknerud, født 19.3.1934, død 21.3.1971
    - Helen.
  7. Einar Raknerud. Født 19.4.1904, død 11.10.1984. Gift med Anna. De hadde disse barna:
    - Magne Raknerud, gift med Eva Gulbrandsen.
    - Ivar Raknerud, gift med Eva Hansen.

 

Halvor Eriksen Raknerud. Født på Raknerud 23.7.1865. Konfirmert 30.5.1880. Bodde på Vienbråten i januar 1895. Dagarbeider, bodde på Raknerud da han giftet seg. Gardbruker på Dal i Vestre Gran i en periode fra 1900, solgte senere garden (Bernt Hvinden eier fra 1911). Gift 28.3.1899 i Johanneskirken i Kristiania med Marie Kristiansdtr. Granvollen. Hun ble født 30.12.1870 og døde 24.1.1935. Halvor og Marie hadde disse barna:

  1. Kristian Granvollen, født 21.3.1899. Gardbruker på Granvollen (gardsnr. 258 bruksnr. 4), kjøpte garden i 1928. Gift 1925 med Inga Ensrud. Barn:
    - Ingeborg Hvalstad, født 1925, gift med Harald Hvalstad.
  2. Torsten Skute. Født 1.6.1900. Gift 1926 med Hanna Skute. Gardbruker på Skute (gardsnr. 213 bruksnr. 1) i Vestre Gran, tok over 1926 etter Anders Skute. Barn:
    - Ingeborg Marie Nesheim, født 1928, gift med Jakob Nesheim.
  3. Kolbjørn, født 5.7.1901, død 15.9.1901.
  4. Kolbjørn, født 27.6.1902, død 24.11.1902.
  5. Even Monserud. Født 7.9.1903, død 14.4.1989.

 

Lars Eriksen Raknerud. Født på Raknerud 28.9.1867. Konfirmert 1.10.1882. Gift 23.11.1894 med Gunhild Gudbrandsdtr. Halvorsbøleie. Hun ble født 20.9.1873. Lars og Gunhild bodde på Raknerud i 1895, på Vadsjø i Lunner 1896-1903, på Rya 1905 og senere. De hadde disse barna:

  1. Erik, født 20.1.1895.
  2. Gunnar, født 27.8.1896.
  3. Kjersti, født 18.2.1898, død 8.3.1900.
  4. Kjersti, født 26.12.1900, død 13.10.1903.
  5. Marta Håkenstad, født 14.3.1903.
  6. Kjersti Enger, født 2.3.1905.
  7. Einar, født 16.5.1907.

 

Edvard Eriksen Raknerud. Født på Raknerud 4.10.1873. Konfirmert 30.9.1888. Gardbruker på Vienbråten da han giftet seg i 1896. Gardbruker på Raknerud i 1899. Drev handel med kjøtt og griser. Død 31.1.1904, samme dag som faren. Edvard ble gift 1. gang 29.1.1896 i Johanneskirken i Kristiania med Karine Marie Ingebretsdtr. Morstad. Hun ble født 7.4.1871 og døde på Vienbråten 12.1.1897, død av tæring. Edvard og Karine Marie hadde et barn:

  1. Erik, født 1.5.1896, død 11.5.1897, død av engelsk syke.

Edvard ble gift 2. gang 2.3.1899 i Johanneskirken i Kristiania med:
Kari Bertilsdtr. Raknerud. Hun ble født på Retrumstøen i Brandbu 23.12.1869. Død 8.3.1949. Datter av Bertil Sørensen Raknerud (1837-1920) og Anne Engebretsdtr. Raknerud (1837-1909). Bertil kjøpte Raknerud (gardsnr. 228 bruksnr. 4) i 1890 av Torsten Olsen Tveten (se ovenfor).
Edvard og Kari hadde disse barna:

  1. Kirsti Vesthagen. Født 5.6.1899, død 12.2.1973. Gift 6.11.1922 i Kampen kirke i Kristiania med Olaf Vesthagen. Han ble født 19.11.1894 og døde 12.5.1974. Tømmermann og småbruker i Vesthagen i Gran. Kirsti og Olaf hadde disse barna:
    - Karen Ulverud, født 7.4.1923, død 11.4.1991, gift med Magnus Ulverud, født 6.3.1923.
    - Hans Vesthagen, født 31.7.1925, gift med Jenny Engen, født 17.2.1930. Barn: Kirstin Vesthagen født 20.4.1953, Irene Vesthagen født 26.8.1954, Ole Arild Vesthagen født 24.5.1960.
    - Elise Kristine Ulverud, født 17.12.1927, død 18.2.2000, gift med John Ulverud, født 3.1.1930, død 24.1.1993.
    - Anne Lobben, født 29.9.1930, gift med Jon Lobben, født 11.12.1931.
    - Birgit Marie Fossum, født 13.8.1935, gift med Ingar Fossum, født 6.9.1931.
  2. Kristian Alfred Raknerud. Født 28.6.1901, død 21.5.1989. Eier av Raknerud (gardsnr. 228 bruksnr. 8). Gift med Borghild Paulsrud. Hun ble født 12.8.1912, død 3.9.1993. De hadde disse barna:
    - Eva Karin Raknerud, født 1937.
    - Bjørg Olsen, født 1940.
    - Egil Raknerud, født 1942.
    - Arne Raknerud, født 1945.
    - Jens Raknerud, født 1947.
  3. Berta, født 17.8.1903, død 5.6.1905.

 

Slektsrekke:

Amund Larsen Raknerud....................ca.1634 - ca.1696/1707
Lars Amundsen Raknerud..................ca.1660 - 1754
Amund Larsen Raknerud...................1707 - 1786
Erik Amundsen Raknerud..................1750 - 1810
Halvor Eriksen Raknerud..................1781 - 1870
Erik Halvorsen Raknerud..................1826 - 1904
Edvard Eriksen Raknerud..................1873 - 1904
Kirsti Vesthagen.................................1899 - 1973
Hans Vesthagen..................................1925 - 2008
Ole Arild Vesthagen............................1960 -

 

Tilbake til hovedsiden.